§ 3-4. Regnskapsvaluta, presentasjonsvaluta og språk

Paragrafen har tre regler: hvilken valuta regnskapet føres i, hvilken valuta det kan vises i, og hvilket språk det skrives på. Regnskapsvalutaen er som hovedregel norske kroner, men foretaket kan i stedet velge valutaen virksomheten hovedsakelig henger sammen med. Dette kalles funksjonell valuta (valutaen virksomheten faktisk drives i). Et morselskap kan bruke funksjonell valuta i konsernregnskapet og likevel føre selskapsregnskapet i kroner.

Ved endring av regnskapsvaluta kan omregningen gjøres til kursen på gjennomføringstidspunktet. Presentasjonsvaluta er det regnskapet vises i for leserne, og her har foretaket valgfrihet mellom norske kroner, euro og regnskapsvalutaen. Skillet betyr at et foretak kan føre regnskapet i én valuta og vise det i en annen. Eksempel: et morselskap fører konsernregnskapet i funksjonell valuta og velger å vise det i euro.

Tredje ledd krever at både årsregnskapet og årsberetningen er på norsk. Departementet kan fastsette at de skal være på et annet språk, enten gjennom forskrift eller i et enkeltvedtak. Eksempel: et datterselskap i et utenlandsk konsern vil skrive årsregnskapet på engelsk. Det krever at departementet har gitt tillatelse ved forskrift eller enkeltvedtak. Samme språkregel går igjen i § 3-7, der konsernregnskapet til et morselskap i en annen EØS-stat skal være på norsk med mindre departementet bestemmer noe annet.

Valutareglene får særlig betydning i konsern. Der bygger § 3-6 konsernregnskapet på selskapsregnskapene til de konsoliderte foretakene, og § 3-8 regulerer hvilke datterselskaper som kan utelates fra konsolideringen. § 3-5 om signering av årsregnskapet står like etter. Paragrafene § 3-3a til § 3-3d er opphevet.