§ 2-1. Plikten til å utarbeide årsberetning

Paragrafen sier hvem som må skrive årsberetning. Kravet gjelder mellomstore og store foretak, for hvert regnskapsår. Små foretak og mikroforetak er ikke nevnt og har dermed ikke plikt etter denne paragrafen. Lager foretaket konsernregnskap, må årsberetningen også fortelle om konsernet. Opplysningene skal gjøre det mulig å vurdere morselskapet og datterselskapene som én samlet enhet. Årsberetningen skal dessuten fastsettes samtidig med årsregnskapet.

Fristen følger av § 3-1 annet ledd. Regnskap og beretning skal være fastsatt innen seks måneder etter at regnskapsåret er slutt. Beretningen kan derfor ikke utsettes til etter at regnskapet er ferdig. Plikten gjelder for hvert enkelt regnskapsår, så beretningen må lages på nytt hvert år. Eksempel: et foretak er mellomstort i regnskapsåret. Da må det utarbeide en årsberetning for året og fastsette den samtidig med regnskapet. Er foretaket i stedet lite, gjelder ikke plikten etter denne paragrafen.

Resten av kapittel 2 bygger videre på plikten. § 2-2 sier hva beretningen skal inneholde, med opplysninger om virksomhetens art og hvor den drives som første punkt. § 2-3 kobler bærekraftsrapportering til årsberetningen og viser tilbake hit; § 2-4 og § 2-5 gjelder henholdsvis foretakets og konsernets rapportering, og § 2-6 handler om standarder. § 2-7 krever elektronisk rapporteringsformat for foretak som skal rapportere om bærekraft. § 2-8 gjelder foretak fra land utenfor EØS. § 2-9 pålegger noterte foretak å redegjøre for foretaksstyring.

Sammenlignet med årsregnskapet er beretningsplikten smalere. Etter § 3-1 første ledd skal alle regnskapspliktige lage årsregnskap, og små foretak kan bruke unntaksreglene i loven. Årsberetningen er derimot en tilleggsplikt for de større.