§ 2-8. Bærekraftsrapport for foretak fra land utenfor EØS
- Store og noterte datterselskap i konsern med spiss utenfor EØS må publisere konsernets bærekraftsrapport.
- Norske filialer av utenlandske foretak kan få samme plikt når salgsinntektene er høye nok.
- Rapporten følger tredjelandsstandarder, eller alternativt vanlige eller likeverdige standarder.
- Får ikke datterselskapet eller filialen all informasjon, publiseres det som finnes, med en erklæring.
§ 2-8. Bærekraftsrapportering for foretak fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak)
- har en selskapsform som tilsvarer aksjeselskap eller allmennaksjeselskap,
- enten ikke inngår i et konsern eller inngår i et konsern hvor konsernspissen er et morselskap som er etablert utenfor EØS, og
- inngår i et konsern som har hatt salgsinntekter på over 150 millioner euro innenfor EØS i hvert av de siste to regnskapsårene, eller selv har hatt slike salgsinntekter.
Rapporteringsplikten gjelder ikke hvis foretaket som filialen er en del av har et datterselskap som har rapporteringsplikt etter første ledd eller tilsvarende regler i en annen EØS-stat. Med filial menes regnskapspliktig etter § 1-2 første ledd nr. 13 som har et fast forretningssted her i riket.
Paragrafen gjør at bærekraftsrapporteringen også treffer foretak som eies eller drives fra land utenfor EØS (tredjelandsforetak). Etter første ledd må store norske datterselskap publisere en bærekraftsrapport for hele konsernet hvis konsernspissen ligger utenfor EØS. Plikten gjelder også for små og mellomstore noterte datterselskap, men ikke for mikroforetak. Et vilkår er at konsernet har hatt mer enn 150 millioner euro i salgsinntekter innen EØS i hvert av de to siste regnskapsårene.
Andre ledd gjelder norske filialer (fast forretningssted her i landet) av utenlandske foretak. Filialen må rapportere hvis den selv hadde salgsinntekter på minst 40 millioner euro året før. Rapporten dekker da konsernet filialen tilhører, eller foretaket selv hvis det ikke er i konsern. I tillegg må flere vilkår være oppfylt, blant annet at foretaket har en selskapsform som svarer til aksjeselskap eller allmennaksjeselskap, og at salgsinntektene i EØS er over 150 millioner euro i begge de to siste årene. Har foretaket et datterselskap som allerede har rapporteringsplikt, faller filialens plikt bort.
Innholdet i rapporten hentes fra § 2-5 første ledd og listen i § 2-4 andre ledd, der ett av punktene bare tas med når det passer. Standardene er de som departementet kan fastsette for tredjelandsforetak etter § 2-6 nr. 3. Alternativt kan foretaket bruke de vanlige standardene etter § 2-6 nr. 1, eller likeverdige standarder som Europakommisjonen har godkjent, fastsatt i forskrift etter verdipapirhandelloven § 5-7. Den paragrafen gir departementet forskriftshjemmel for utstedere fra land utenfor EØS.
Mangler informasjon, må datterselskapet eller filialen be tredjelandsforetaket om det som trengs. Får de ikke alt, publiseres en rapport med det som er innhentet, sammen med en erklæring om at foretaket ikke ga resten. Rapporten skal ha med en attestasjonsuttalelse (bekreftelse) fra en godkjent attestant i tredjelandet eller en EØS-stat, og mangler den, må det gis en erklæring om dette. Både rapporten og uttalelsen skal foreligge på norsk, svensk, dansk eller engelsk, eventuelt oversatt. Med salgsinntekter menes inntektene slik regnskapsreglene foretaket bruker definerer dem. Departementet kan kreve at opplysninger om samlede salgsinntekter i filialen og i EØS sendes inn.
Paragrafen er knyttet til § 1-2a om hvem som må lage bærekraftsrapport, § 1-6 om foretak av allmenn interesse og noterte foretak, og § 8-2 om innsending til Regnskapsregisteret.