§ 4-4 a. Vedtak om tvangsbehandling: innhold og klage

Paragrafen sier hvem som treffer vedtak om tvangsundersøkelse og tvangsbehandling, og hva vedtaket må inneholde. Vilkårene for tvangen står i § 4-4. Her handler det om saksbehandlingen. Den faglig ansvarlige avgjør, men først etter å ha rådført seg med annet kvalifisert helsepersonell. Vedtaket skal skrives ned straks.

Kravene til innholdet er omfattende. Vedtaket må vise hvordan vilkårene i § 4-4 første til fjerde ledd er vurdert, og hvilke virkemidler som kan brukes for å gjennomføre behandlingen. Er legemiddelvedtaket fattet før fem døgn har gått, må det forklares hvorfor. Vedtaket må også angi hvilke legemidler eller hvilken ernæring som kan brukes, og i hvilken mengde. Videre skal det beskrive hvilken effekt som ventes og når, og hvilke bivirkninger og eventuell risiko for varig skade som kan oppstå. Institusjonen må dessuten vurdere hvordan den samlede tvangsbruken vil virke på pasienten og samarbeidet framover, og ta med pasientens tidligere erfaringer med tvang, eventuelle forhåndserklæringer og synet på frivillige tiltak. Til slutt skal vedtaket si hvordan effekt og bivirkninger skal følges opp underveis.

Klageinstansen er statsforvalteren. Pasienten og den nærmeste pårørende kan klage. Det skiller seg fra flere andre vedtak i kapittelet, for eksempel undersøkelse av rom og eiendeler etter § 4-6, der klagen går til kontrollkommisjonen. Kongen i statsråd kan gi forskrifter om vedtak og klage.

Det henger sammen med § 4-2 om vern om personlig integritet, som krever at tvang begrenses til det strengt nødvendige, og med § 4-2a. Den siste sier at tvangstiltaket må avbrytes straks hvis vilkårene ikke lenger er oppfylt. Elektrokonvulsiv behandling har eget vedtaksgrunnlag i § 4-4b, der den faglig ansvarlige også treffer vedtak etter samråd med annet kvalifisert helsepersonell. Paragrafen er dessuten omtalt i § 1-1a om virkeområde.