§ 2-1. Godkjenning av private skoler

Privatskolelova·LOV-2003-07-04-84
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-1. Godkjenning av skolar

Departementet kan godkjenne private skolar og driftsendringar ved godkjende private skolar. Departementet kan godkjenne at ein grunnskole flyttar verksemda si til ein annan kommune eller at ein vidaregåande skole flyttar verksemda si til ein annan fylkeskommune. Ein skole skal ikkje få godkjenning dersom etableringa vil medføre negative konsekvensar for det offentlege skoletilbodet, eller andre særlege grunnar tilseier at skolen ikkje bør godkjennast. Vertskommunen eller vertsfylket skal få høve til å gi fråsegn før departementet gjer vedtak i saka, og dei kan klage på departementet sitt vedtak. Departementet skal leggje vesentleg vekt på fråsegna til vertskommunen eller vertsfylket. Godkjende skolar har rett til statstilskot etter § 6-1 og til å drive verksemd etter lova.
Skolane skal drive verksemda si på følgjande grunnlag:
  1. livssyn
  2. anerkjend pedagogisk retning
  3. internasjonalt
  4. særskilt tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett
  5. norsk grunnskoleopplæring i utlandet
  6. særskilt tilrettelagd opplæring for elevar med dokumenterte behov
  7. vidaregåande opplæring i tradisjonshandverksfag.
For å få godkjenning på grunnlag av livssyn etter andre ledd bokstav a skal skolen ha ei tilknyting til livssynet det blir søkt om godkjenning på grunnlag av.
Med særskild tilrettelagd vidaregåande opplæring i kombinasjon med toppidrett etter andre ledd bokstav d, er det i denne samanhengen meint årstimetalet for utdanningsprogram idrettsfag eller årstimetalet for utdanningsprogram studiespesialisering med tillegg av 140 årstimar toppidrett på vidaregåande trinn 1. Toppidrett på første årstrinn i vidaregåande opplæring kan vere programfaget toppidrett eller toppidrett etter eigen læreplan som er godkjend av departementet. Skolane må tilby toppidrett som eit programfag på vidaregåande trinn 2 og 3.
Opplæringa skal vere på norsk eller samisk. Dette kravet gjeld likevel ikkje internasjonale skolar. Viktige dokument om verksemda etter lova skal i alle høve vere tilgjengelege på norsk eller samisk.
Godkjenninga fell bort dersom ein skole ikkje startar opp verksemda si etter lova i løpet av tre skoleår etter at godkjenning vart gitt. Det same gjeld om drifta etter lova blir nedlagd.
Krava i andre ledd om eit særskilt grunnlag gjeld likevel ikkje allereie godkjende skolar som var i drift innan utgangen av 2007. Departementet kan berre godkjenne nødvendige driftsendringar ved skolar som ikkje oppfyller krava i andre ledd.
Departementet kan gi forskrift om fristar i samband med søknader om godkjenning av private skolar.
Kilde: Lovdata — Privatskolelova § 2-1
Hva betyr dette?

Paragrafen gir departementet myndighet til å godkjenne private skoler og senere endringer i driften, for eksempel at en grunnskole flytter til en annen kommune. En søknad skal avslås dersom etableringen vil gå ut over det offentlige skoletilbudet på stedet, eller andre særlige grunner tilsier at skolen ikke bør godkjennes. Vertskommunen eller vertsfylket får uttale seg før vedtak treffes, og departementet skal legge stor vekt på denne uttalelsen; de kan også klage på vedtaket. En godkjent skole får rett til statstilskudd etter § 6-1 og rett til å drive virksomhet etter loven. Godkjenning kan bare gis på nærmere bestemte grunnlag, som livssyn eller opplæring i tradisjonshandverksfag - resten av grunnlagene dekker blant annet internasjonal pedagogikk, toppidrett kombinert med videregående opplæring, norsk grunnskole i utlandet og tilrettelagt opplæring for elever med dokumenterte behov.

For skoler som søker godkjenning på grunnlag av livssyn, kreves det at skolen faktisk har en tilknytning til det livssynet søknaden gjelder. For toppidrettslinjer er det timetallet i idrettsfag eller studiespesialisering, med et tillegg på 140 årstimer toppidrett, som avgjør om kravet er oppfylt, og skolene må tilby toppidrett som eget programfag de to siste årene. Opplæringen skal som hovedregel foregå på norsk eller samisk, men dette gjelder ikke internasjonale skoler; viktige dokumenter om virksomheten skal likevel alltid finnes på norsk eller samisk. Godkjenningen faller bort dersom skolen ikke er i gang innen tre skoleår, eller dersom driften senere legges ned. Skoler som allerede var godkjent og i drift innen utgangen av 2007, slipper unna kravet om et særskilt godkjenningsgrunnlag, men departementet kan da bare tillate nødvendige driftsendringer.

Paragrafen er selve inngangsporten til resten av kapittel 2: § 2-2 stiller krav til hva slags virksomhet skolen kan drive, § 2-3 og § 2-3a regulerer innholdet i opplæringen og vurderingen av elevene, § 2-4 gjelder skoleanlegget, og § 2-5 åpner for tidsavgrensede forsøk. Tilskuddet som følger av en godkjenning, er nærmere beregnet i § 6-1. § 1-3 bruker godkjenningen når loven definerer hva som er en «skole», § 2-2 bygger videre på den når den stiller krav til virksomheten, § 3-12 om fritak av livssynsgrunner viser tilbake til godkjenning etter livssynsgrunnlaget, og § 8-1 om overgangsregler knytter seg også til denne paragrafen.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i privatskolelova →
Gratis vurdering av din sak