§ 3-4 a. Fjernundervisning i privatskolen

Paragrafen åpner for at deler av opplæringen kan gis uten at læreren er fysisk til stede sammen med elevene - altså som fjernundervisning. Adgangen er ikke fri: skolen må ha gode grunner for valget, og løsningen må være trygg og pedagogisk forsvarlig. At grunnene må være gode, betyr i praksis at fordelene for elevene skal veie tyngre enn ulempene ved å velge fjernundervisning fremfor vanlig undervisning. Når skolen vurderer om løsningen er trygg og forsvarlig, skal den blant annet legge vekt på hvordan elevene har det med tanke på læring, utvikling, trivsel og sosial tilhørighet. Som hovedregel skal fjernundervisningen foregå på skolens område; bare i særlige tilfeller kan en elev få slik undervisning andre steder, og elever i videregående skole kan i tillegg få unntak etter avtale med rektor. Loven stiller også krav til selve gjennomføringen: elevene og læreren må kunne kommunisere effektivt, og de tekniske løsningene som brukes, må gjøre det mulig å kommunisere i sanntid eller med kort responstid. Skolen har bevisbyrden for at disse vilkårene faktisk er oppfylt.

I praksis er terskelen for å bruke fjernundervisning høy, fordi loven krever at fordelene tydelig skal overstige ulempene før skolen kan velge bort vanlig undervisning med lærer til stede. Skolen kan ikke bare vise til praktiske eller økonomiske hensyn - vurderingen skal ta utgangspunkt i den enkelte elevens mulighet for læring, utvikling, trivsel og sosial tilhørighet. At undervisningen som hovedregel skal foregå på skolens område, innebærer at fjernundervisning ikke er ment som en løsning der elever sitter hjemme uten videre oppfølging. Kravet om at skolen skal kunne godtgjøre at vilkårene er oppfylt, legger bevisbyrden på skolen: den må kunne vise, om nødvendig overfor tilsynsmyndigheten, hvorfor fjernundervisning ble valgt og hvordan kommunikasjonen mellom lærer og elev fungerer i sanntid eller med kort responstid.

Fjernundervisning er ett av flere verktøy skolen har for å tilpasse opplæringen, og må ses i sammenheng med plikten til tilpasset opplæring i § 3-4b og skolens oppfølgingsplikt i § 3-4c dersom en elev ikke har tilfredsstillende utbytte. Samtidig er fjernundervisning et unntak fra hovedregelen om klasse- og gruppetilhørighet i § 3-4, og skal ikke svekke den sosiale tilhørigheten paragrafen der skal sikre. Elever med rett til særskilt språkopplæring etter § 3-5 kan i utgangspunktet også få denne opplæringen som fjernundervisning, så lenge vilkårene i paragrafen her er oppfylt.