§ 8. Fire måneder til å avklare om opplysninger kan brukes

Paragrafen gir politiet en kort avklaringsperiode. I fire måneder kan opplysninger behandles selv om det ennå er uklart om de oppfyller kravene til formål, nødvendighet og relevans. Perioden finnes for å gi tid til å finne ut av det. Kravene det gjelder står i § 4 (formål), § 5 (nødvendighet) og § 6 første ledd (opplysninger skal være relevante).

Perioden er ikke en fribillett. Opplysningene skal snarest mulig kontrolleres, slik at de enten slettes eller flyttes over til et annet rettslig grunnlag enn denne paragrafen. Som ledd i kontrollen kan andre i politiet og påtalemyndigheten få se opplysningene. Utlevering til andre kan skje bare hvis det er strengt nødvendig for selve kontrollen.

Tidsbegrensningen gjelder ikke i den enkelte straffesak. Der er det straffeprosessloven som styrer hva politiet kan behandle, jf. § 5.

Sammenhengen med naboene er nyttig å kjenne. § 4 lar politiet bruke opplysninger til det formålet de ble hentet inn for, og til andre politimessige formål. § 5 krever at behandlingen er nødvendig ut fra slike formål. § 6 stiller kvalitetskrav: opplysningene skal være relevante, korrekte og oppdaterte og ikke lagres lenger enn nødvendig. § 8 gir altså rom til å behandle før man har klart at disse kravene er oppfylt. § 7 om sensitive personopplysninger er ikke nevnt i oppramsingen. § 65 har en tilsvarende regel for Politiets sikkerhetstjeneste. § 19 (generelt om utlevering) og § 69 (forskrifter) viser også til denne paragrafen.

Eksempel: Politiet mottar opplysninger og er usikre på om de kan brukes til formålet. Politiet kan beholde og behandle dem i fire måneder for å avklare det. Deretter må opplysningene slettes, eller det må finnes et annet rettslig grunnlag.