§ 5. Nødvendighetskravet for behandling av opplysninger i politiet

Politiregisterloven·LOV-2010-05-28-16

Kort oppsummert

Opplysninger kan bare behandles når det er nødvendig for formålene i § 4.
I straffesaker gjelder straffeprosessloven; utenfor dem er det egne rammer for kriminalitetsbekjempelse.
Rammene omfatter personer i kriminelle miljøer, ofre og informanter.
Til politimessige formål i § 2 kan det behandles opplysninger for å beskytte den enkeltes sikkerhet.

Lovteksten ordrett

§ 5. Nødvendighetskravet

Opplysninger kan bare behandles når det er nødvendig ut fra formål som nevnt i § 4. I tillegg gjelder følgende begrensninger:

I den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger i samsvar med reglene i straffeprosessloven.
Til kriminalitetsbekjempelsen utenfor den enkelte straffesak kan det behandles opplysninger om en person som
1. er knyttet til et miljø hvor en vesentlig del av virksomheten består i å begå lovbrudd, eller ut fra andre objektive holdepunkter kan antas å begå slike. Dette gjelder selv om personen er under den kriminelle lavalder eller de personlige forutsetninger for straffansvar for øvrig ikke er til stede,
2. har særlig tilknytning til personer som nevnt i bokstav a,
3. er blitt, eller sannsynligvis vil bli, utsatt for et lovbrudd, eller
4. er informant.
Bokstav d får også anvendelse i straffesaker.
Til politimessige formål som nevnt i § 2 nr. 13 bokstav b kan det behandles opplysninger utover formålet med virksomheten for å ivareta den enkeltes sikkerhet, herunder opplysninger om personer som representerer en særlig sikkerhetsrisiko.

Kilde: Lovdata — Politiregisterloven § 5

Hva betyr dette?

Paragrafen setter en terskel for all behandling av opplysninger i politiet. Behandlingen må være nødvendig for et formål som § 4 beskriver, altså det opplysningene ble hentet inn for eller andre politimessige formål. Med behandling menes enhver bruk av opplysninger, elektronisk eller manuelt, fra innsamling og lagring til utlevering og sletting. Ordet «nødvendig» er kjernen: Bare det som trengs for formålet er tillatt.

I tillegg gir paragrafen egne rammer for tre situasjoner. I en enkelt straffesak følger politiet reglene i straffeprosessloven. Utenfor straffesak, når politiet arbeider mot kriminalitet, kan de behandle opplysninger om personer som hører til et miljø der mye av aktiviteten er lovbrudd, eller som det ut fra andre objektive holdepunkter er grunn til å tro begår slike. Det gjelder også barn under den kriminelle lavalder og andre som ikke kan straffes. Politiet kan også behandle opplysninger om personer som står nær slike miljøer, om ofre eller sannsynlige ofre for lovbrudd og om informanter. En av disse gruppene (bokstav d i teksten) kan også registreres i straffesaker. Den tredje situasjonen gjelder politimessige formål etter § 2 nr. 13 bokstav b. Der kan politiet behandle opplysninger utover formålet for å beskytte enkeltpersoners sikkerhet, også om personer som utgjør en særlig risiko for sikkerheten.

§ 5 bygger på § 4 om formålsbestemthet. Begrepet politimessige formål er definert i § 2 og dekker både kriminalitetsbekjempende virksomhet og politiets service- og bistandsfunksjon. Kvalitetskravene står i § 6. Opplysninger om blant annet helse eller religiøs og politisk overbevisning må være «strengt nødvendige» etter § 7. Det finnes også et midlertidig unntak i § 8: I fire måneder kan opplysninger behandles for å avklare om kravene er oppfylt. Kriminaletterretningsregisteret er tema i § 11, som viser til denne paragrafen.

Eksempel: Politiet får tips fra en informant om et kriminelt miljø. Opplysninger om informanten og om personer i miljøet kan behandles når det trengs for å bekjempe kriminalitet. Opplysninger som ikke har noe med formålet å gjøre, skal ikke behandles.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i politiregisterloven →