§ 45. Vandelsvurdering: hva den viser og om samtykke

Paragrafen sier hva en vandelsvurdering skal inneholde. Den skal vise de samme reaksjonene som en uttømmende politiattest, altså alle straffer og andre reaksjoner som er registrert, uten de vanlige tidsgrensene. Et unntak gjelder hvis en annen lov eller en forskrift sier noe annet. Loven i § 41 unntar blant annet enkelte reaksjoner mot personer under 18 år ved lovbruddet, når det verken var alvorlig eller gjentatt, så vandelsvurderingen viser ikke alltid alt.

Mottakeren kan kreve vurderingen uten at personen den gjelder, har gitt samtykke. Henvisningen til § 48 annet ledd nr. 1 gjør at et unntak fra informasjonsplikten gjelder tilsvarende her. § 48 handler om plikten til å informere den registrerte om utlevering, og unntakene omfatter blant annet der det følger utleveringsplikt av lov.

Kongen gir nærmere regler om vandelsvurdering i forskrift, så detaljene ligger utenfor lovteksten. Loven fastsetter selv kjernen: hvilke reaksjoner som skal med, og at samtykke ikke er nødvendig.

Eksempel: en mottaker ber om en vandelsvurdering av en person. Personen har ikke samtykket. Det hindrer ikke at mottakeren kan kreve vurderingen, og den skal vise reaksjonene en uttømmende attest viser.

Ved siden av politiattest finnes straffattest (§ 46), som gjelder bruk i den enkelte straffesak og kan begjæres av politiet, påtalemyndigheten, kriminalomsorgen og domstolene. Politiattesten har varianter, ordinær etter § 40 og uttømmende og utvidet etter § 41, mens § 43 og § 44 regulerer nye opplysninger og fremgangsmåten. Henvisningen i § 45 går til § 41 nr. 1, ikke til reglene om verserende saker i annet ledd. Mottakere av opplysninger fra vandelskontroll er bundet av § 47: de skal hindre at uvedkommende får kjennskap til opplysningene.