§ 27. Politiets ansvar ved ulykker, katastrofer og redningsinnsats

Paragrafen gjør politiet ansvarlig for å sette i gang og lede redningsinnsats når liv eller helse er truet. Unntaket er når en annen myndighet har fått ansvaret for slik innsats. Paragrafen har tre ledd. Det første gjelder redningsinnsats, det andre gir Kongen myndighet til å gi regler om redningstjenesten, og det tredje gjelder politiets rolle ved ulykker og katastrofer.

Ved ulykker og katastrofer skal politiet sette inn tiltak mot fare og skade. Politiet har også en samordnende rolle. Så lenge ingen annen myndighet har overtatt ansvaret, er det politiet som organiserer og koordinerer hjelpearbeidet. Ansvaret ligger altså hos politiet til en annen myndighet tar over. Det andre leddet overlater til Kongen å gi nærmere regler om hva redningstjenesten skal gjøre og hvordan den er organisert. Paragrafen sier ikke selv noe om hvordan redningstjenesten er bygget opp, så de detaljene må søkes i Kongens regler.

Eksempel: Mennesker er skadet i en ulykke, og ingen annen myndighet har ansvaret for innsatsen. Politiet setter da i gang redningsarbeidet, sørger for tiltak mot faren og leder hjelpen. Det gjelder helt til en annen myndighet overtar ansvaret.

Paragrafen står i kapittel V, blant de ulike bestemmelsene. § 27a sier at Forsvaret etter anmodning kan bistå politiet, og nevner blant annet ulykker og naturkatastrofer. Forsvaret kan dermed komme inn som støtte i noen av de situasjonene § 27 handler om. § 26 gjelder noe annet, nemlig forbudet mot at private driver ordenshold på offentlig sted. § 25 gjelder hvem som betaler for særlig oppsyn ved åpne arrangementer. Ingen av disse går inn på redningsinnsats, som er temaet her.