§ 25. Arrangør kan måtte betale for særlig politioppsyn

Paragrafen lar politiet kreve at en arrangør betaler for ekstra polititilsyn. Den gjelder arrangementer som er åpne for alle, for eksempel konserter eller idrettsstevner, når politiet av hensyn til ro og orden må ha særlig oppsyn. Arrangøren kan pålegges å dekke hele utgiften eller bare en del av den. Regelen er en kan-regel. Politiet har adgang til å kreve dekning, men plikter ikke å gjøre det.

Loven trekker en klar grense for hva regningen kan omfatte. Bare utgifter til oppsyn som er direkte knyttet til selve arrangementet, kan kreves dekket. Oppsynet må skje i nær tilknytning til arrangementet, og det må tidsmessig høre sammen med at arrangementet blir gjennomført. Utgifter til politiets øvrige tjeneste, som ikke har noe med avviklingen å gjøre, kan derfor ikke legges på arrangøren. Grensen gjør at arrangøren bare betaler for oppsyn som hører til arrangementet.

Eksempel: En arrangør holder et åpent arrangement der politiet av ordensgrunner må ha særlig oppsyn. Politiet kan da pålegge arrangøren å betale for dette oppsynet, helt eller delvis. Kravet kan bare gjelde oppsynet som hørte til selve avviklingen av arrangementet, og ikke annen politiinnsats. Motsatt eksempel (konstruert): Politiet bruker tid på oppsyn som ikke er knyttet til selve arrangementet, slik at utgiftene ikke har direkte forbindelse med avviklingen. Da faller de utenfor det arrangøren kan pålegges å dekke.

Paragrafen står i kapittel V, blant ulike bestemmelser som ikke hører sammen i ett tema. Nærmeste nabo er § 26, som forbyr private å drive virksomhet for å holde ro og orden eller ellers håndheve loven på offentlig sted. Sammen viser de to paragrafene at politiet har ansvaret for ordenen, mens arrangøren kan bli bedt om å bære kostnaden ved særlig oppsyn. § 27 legger til politiet et helt annet ansvar, nemlig redningsinnsats når liv eller helse er truet.