§ 20a. Utenlandsk politi som arbeider i Norge

Paragrafen gjør det mulig for utenlandsk politi å arbeide i Norge, men bare innenfor rammene av en overenskomst (avtale) med den aktuelle staten. En utenlandsk tjenestemann kan delta i felles etterforskningsgrupper og felles politioperasjoner, eller på andre måter utføre tjenestehandlinger her. Det samme gjelder adgangen til å fortsette observasjon og forfølgelse over grensen. Overenskomsten er det som avgjør hvor langt adgangen rekker. Uten avtale gir første ledd ikke rett til å opptre.

Unntaksvis kan en utenlandsk tjenestemann også gis politimyndighet. Da gjelder de samme rammene som for begrenset politimyndighet til andre etter § 20 tredje ledd. Slik myndighet er i alminnelighet begrenset i tid eller til bestemte saker eller funksjoner, og departementet gir nærmere regler.

Utenlandske tjenestemenn som deltar etter første ledd, regnes som offentlige tjenestemenn i forhold til straffeloven. Straffelovens regler for offentlige tjenestemenn gjelder dermed for dem også.

Kongen kan gi nærmere regler om vilkår og gjennomføring av det internasjonale samarbeidet. Reglene kan særlig gjelde når observasjon og forfølgelse kan fortsette over grensen.

Paragrafen bygger på § 20 om politimyndighet. Der har politidirektøren og tjenestemenn med politigrader myndighet i hele riket, mens andre bare unntaksvis får den. Utenlandske tjenestemenn hører til den siste gruppen. Forsvaret og Kystvakten er andre eksempler på grupper som kan få begrenset politimyndighet etter § 20 (grenseovervåking og bistand til politiet).

Eksempel: Norge har en overenskomst med en annen stat om felles politioperasjoner. En utenlandsk tjenestemann deltar i en slik operasjon i Norge. Så lenge deltakelsen holder seg innenfor avtalen, kan tjenestemannen utføre tjenestehandlinger. I forhold til straffelovens regler regnes vedkommende som offentlig tjenestemann.