§ 28-7. Uteareal, fellesareal og parkering på tomta

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Uteareal skal være universelt utformet og gi et brukbart oppholdssted ute.
Kommunen kan godta felles uteareal for flere eiendommer.
Kommuneplanen kan åpne for betaling per manglende parkeringsplass, og pengene går til offentlig parkering.
Reglene gjelder også ved bruksendring.

Lovteksten ordrett

§ 28-7. Den ubebygde del av tomta. Fellesareal

Uteareal skal innenfor sin funksjon være universelt utformet i samsvar med forskrifter gitt av departementet. Uteareal for arbeidsbygg skal være universielt utformet i samsvar med forskrift gitt av departementet.

Uteareal på tomta skal gjennom størrelse, utforming og beliggenhet mv. sikre forsvarlig oppholdssted i det fri for beboerne og i nødvendig utstrekning muliggjøre lek, rekreasjon, avkjørsel og parkering av biler, motorsykler, sykler o.l. Opparbeidet uteareal på tomta skal kunne brukes av alle innenfor tillatelsens formål. Kommunen kan godta at fellesareal avsettes for flere eiendommer.

Det kan bestemmes i kommuneplanen at kommunen kan samtykke i at det i stedet for parkeringsplass på egen grunn eller på fellesareal blir innbetalt et beløp for hver manglende plass til kommunen for bygging av parkeringsanlegg. Kommunestyret bestemmer hvilke satser som til enhver tid skal gjelde. Innbetalte beløp kan bare benyttes til opparbeiding av offentlige parkeringsanlegg.

Bestemmelsen i første til tredje ledd gjelder tilsvarende ved bruksendring.

Departementet kan gi forskrifter om rammene for anvendelse av denne bestemmelsen, herunder bruk av midler innbetalt etter tredje ledd.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 28-7

Hva betyr dette?

Paragrafen gjelder den delen av tomta som ikke er bebygd, og har fem ledd. Første ledd krever at uteareal er universelt utformet innenfor sin funksjon (brukbart for flest mulig, også personer med nedsatt funksjonsevne). Kravet gjelder også uteareal ved arbeidsbygg, og detaljene står i departementets forskrifter.

Andre ledd stiller krav til hvordan uteområdet er innrettet. Det skal gi beboerne et forsvarlig sted å oppholde seg ute, og i nødvendig grad rom for parkering og avkjørsel samt for lek og rekreasjon. Arealet som er opparbeidet, skal kunne brukes av alle innenfor formålet med tillatelsen. Kommunen kan godta at flere eiendommer deler et fellesareal.

Tredje ledd handler om parkering. Kommuneplanen kan bestemme at kommunen kan godta et innbetalt beløp per manglende plass i stedet for parkering på egen tomt eller på fellesareal. Kommunestyret fastsetter satsene. Pengene kan bare brukes til å bygge offentlige parkeringsanlegg.

Fjerde ledd gjør at reglene i første til tredje ledd også gjelder ved bruksendring, altså når en bygning skal brukes til noe annet. Femte ledd lar departementet gi forskrifter om rammene, blant annet om bruken av de innbetalte parkeringsmidlene.

§ 28-10 om overvann berører også den ubebygde delen av tomta, siden overvann i størst mulig grad skal håndteres på eiendommen. § 29-1 stiller generelt krav til god utforming av tiltak. § 11-9 har tittelen om generelle bestemmelser til kommuneplanens arealdel og viser til denne paragrafen.

Eksempel: Kommunen har godtatt at en tiltakshaver betaler for manglende parkeringsplasser i stedet for å ordne dem selv. Det forutsetter at kommuneplanen åpner for det, og pengene går til offentlige parkeringsanlegg.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →