§ 28-6. Sikring av basseng, brønn og dam

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Basseng og brønn skal alltid være sikret mot fall.
Kommunen kan kreve at farlige brønner og dammer fylles igjen eller sikres, men ikke gjenfylling hvis de trengs til vann eller overvann.
Grunneier er ansvarlig; ved utleie over to år går ansvaret til leieren eller festeren.
Departementet kan gi forskrifter om sikkerhetsnivå og tiltak.

Lovteksten ordrett

Basseng og brønn skal til enhver tid være sikret slik at personer hindres fra å falle i dem. Brønn eller dam som antas å medføre særlig fare for barn, kan kommunen pålegge gjenfylt eller sikret på annen måte innen en fastsatt frist. Kommunen kan ikke pålegge gjenfylling dersom brønn eller dam er påkrevd av hensyn til vannforsyning eller overvannshåndtering. Dammer som faller inn under vannressursloven, skal sikres etter reglene i vannressursloven.

Grunneieren er ansvarlig for at anlegg er sikret som nevnt i første ledd. Er grunnen bortleid mer enn to år, påhviler ansvaret leieren eller festeren. Blir anleggene bare brukt av noen som ikke er ansvarlig etter foranstående regler, påhviler ansvaret brukeren.

Departementet kan gi forskrifter med krav til sikkerhetsnivå og sikringstiltak for basseng, brønn og dam.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 28-6

Hva betyr dette?

Paragrafen skal hindre at folk, særlig barn, faller ned i åpne vannanlegg. Basseng og brønn må alltid være sikret slik at ingen kan falle ned i dem. For brønner og dammer som er spesielt farlige for barn, kan kommunen kreve at de fylles igjen eller sikres på annen måte, og setter da en frist. Kravet om gjenfylling faller bort hvis brønnen eller dammen trengs til vannforsyning eller til å håndtere overvann. Dammer som omfattes av vannressursloven, skal sikres etter den loven i stedet.

Andre ledd sier hvem som svarer for sikringen. Utgangspunktet er grunneieren. Har grunnen vært bortleid i mer enn to år, flyttes ansvaret til leieren eller festeren. Brukes anlegget bare av andre enn disse, ligger ansvaret hos brukeren. Ansvaret varierer altså med hvordan grunnen disponeres.

Tredje ledd lar departementet gi forskrifter om hvor sikre anleggene må være og hvilke tiltak som kreves. Nærmere krav kan derfor stå i forskrift.

Paragrafen står blant flere sikringsregler i kapittelet. § 28-4 gjelder gjerde mot veg. § 28-5 lar kommunen pålegge eieren sikring der lagring eller terreng nær et byggverk gjør ferdsel farlig. § 28-2 retter seg mot sikring før byggearbeid starter. § 28-10 om overvann er relevant fordi en dam eller brønn kan tjene til overvannshåndtering. Sammen gir reglene kommunen flere verktøy for å få farlige forhold utbedret.

Eksempel: En grunneier har en åpen brønn på eiendommen. Kommunen mener den er særlig farlig for barn og krever at den fylles igjen eller sikres innen en frist. Trengs brønnen til vannforsyningen, kan kommunen ikke kreve gjenfylling, men brønnen må fortsatt være sikret mot fall. Er grunnen bortleid i mer enn to år, er det leieren som må sørge for sikringen.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →