§ 28-10. Håndtering av overvann på egen eiendom

Paragrafen setter krav til hvordan overvann håndteres i byggetiltak. Overvann (regnvann og smeltevann som renner av på overflaten) skal i størst mulig grad få synke ned i grunnen eller holdes tilbake på eiendommen, slik at det ikke renner videre med en gang.

Det er tiltakshaver som har plikten. Utbyggeren må altså planlegge tiltaket slik at vannet håndteres på egen tomt. I tillegg skal forsvarlig avledning sikres og bygges ut så langt det trengs, altså en trygg vei for det vannet som ikke kan tas hånd om på tomta. Kravene gjelder bare så langt arealplanen ikke sier noe annet. Er det gitt andre bestemmelser i arealplanen, går de foran.

Kommunen kan avslå tiltak som ikke oppfyller kravene, så overvannshåndtering kan avgjøre om en søknad får gjennomslag. Departementet kan gi forskrift om hva kravene omfatter, blant annet hvor store vannmengder som skal håndteres. Nærmere krav til mengder kan dermed komme i forskrift og ikke bare i loven.

Et konstruert eksempel: En tiltakshaver har ikke planlagt noen løsning for overvannet på eiendommen, og arealplanen har ingen egen bestemmelse om saken. Kommunen kan da avslå tiltaket. Har tiltakshaver derimot lagt opp til at mest mulig vann synker ned eller forsinkes på tomta, og sørget for forsvarlig avledning av resten, er kravene oppfylt.

Paragrafen står blant sikkerhets- og miljøreglene i kapittelet. Etter § 28-6 kan kommunen ikke pålegge gjenfylling av en brønn eller dam som trengs av hensyn til vannforsyning eller overvannshåndtering. Departementet kan gi forskrifter om ivaretakelse av miljø etter § 28-8. Utforming og plassering av tiltak er regulert i nabobestemmelsene § 29-1 (god arkitektonisk utforming), § 29-2 (visuelle kvaliteter) og § 29-4 (plassering, høyde og avstand). Universell utforming av uteareal er regulert i § 28-7 og § 29-3.