§ 22-4. Overtredelsesgebyr for foretak med sentral godkjenning

Plan- og bygningsloven·LOV-2008-06-27-71

Kort oppsummert

Departementet kan ilegge foretak overtredelsesgebyr for uriktige eller villedende opplysninger eller misbruk av godkjenningsmerket.
Gebyret ilegges foretaket, også når en enkeltperson har handlet.
Foretaket skal ha skriftlig forhåndsvarsel og minst 3 ukers frist til å uttale seg.
Gebyret går til staten og skal betales innen 4 uker, og forskriften setter et maksimumsbeløp.

Lovteksten ordrett

§ 22-4. Overtredelsesgebyr for brudd på reglene om sentral godkjenning for ansvarsrett

Departementet kan ilegge overtredelsesgebyr til foretak som forsettlig eller uaktsomt

gir uriktige eller villedende opplysninger, eller unnlater å gi nødvendige opplysninger, i forbindelse med søknad om sentral godkjenning eller tilsyn med sentralt godkjent foretak, eller
benytter merke for sentralt godkjente foretak uten å ha rett til det.

Når overtredelse som kan medføre overtredelsesgebyr, er begått av noen som har handlet på vegne av et foretak, ilegges overtredelsesgebyret foretaket. Dette gjelder selv om det ikke kan anvendes overtredelsesgebyr mot noen enkeltperson.

Foretaket skal gis et skriftlig forhåndsvarsel før overtredelsesgebyr ilegges, og gis anledning til å uttale seg innen en frist på minst 3 uker.

Overtredelsesgebyret tilfaller staten. Oppfyllelsesfristen er 4 uker fra vedtaket ble truffet, med mindre annet er fastsatt i vedtaket. Endelig vedtak om overtredelsesgebyr er tvangsgrunnlag for utlegg.

Departementet skal gi forskrifter med nærmere regler om gjennomføring av denne bestemmelsen, herunder utmåling, renter og registrering av ilagt overtredelsesgebyr. Det skal fastsettes et maksimumsbeløp for overtredelsesgebyret.

Kilde: Lovdata — Plan- og bygningsloven § 22-4

Hva betyr dette?

Overtredelsesgebyr er en økonomisk sanksjon som departementet kan ilegge foretak. Den gjelder tre typer brudd: å gi uriktige eller villedende opplysninger, å la være å gi nødvendige opplysninger, og å bruke merket for sentralt godkjente foretak uten rett. Opplysningsbruddene må være forsettlige eller uaktsomme (skjedd med vilje eller ved slurv). Sammenhengen er søknad om sentral godkjenning eller tilsyn med et godkjent foretak.

Gebyret ilegges foretaket, ikke enkeltpersoner. Har noen handlet på foretakets vegne, er det foretaket som betaler, selv om gebyr ikke kan brukes mot enkeltpersonen. Foretaket skal ha skriftlig forhåndsvarsel og minst 3 uker til å uttale seg før vedtak. Gebyret går til staten. Betalingsfristen er 4 uker fra vedtaket, hvis ikke vedtaket sier noe annet. Et endelig vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg, som betyr at beløpet kan inndrives med tvang.

Departementet skal gi forskrift om gjennomføring, blant annet utmåling, renter og registrering. Forskriften skal sette et maksimumsbeløp. Størrelsen på gebyret står altså ikke i loven. Eksempel: Et foretak sender inn en søknad om sentral godkjenning med opplysninger som viser seg å være uriktige. Departementet kan da ilegge gebyr, forutsatt forsett eller uaktsomhet.

Tilbaketrekking etter § 22-2 er en annen reaksjon, rettet mot alvorlige eller gjentatte brudd på regelverket eller mangel på kvalifikasjoner. Gebyret etter § 22-4 rammer i stedet uriktige opplysninger og misbruk av godkjenningsmerket. Paragraf 22-5 handler om forskrifter om byggesaksbehandling for godkjente foretak. Ansvarsreglene i § 23-1 til § 23-3 følger etter: tiltakshaver har ansvar, tiltakshaver er den tiltaket utføres på vegne av, og ansvarlige foretak må oppfylle krav til kvalifikasjoner.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i plan- og bygningsloven →