§ 1-2. Hvor gjelder plan- og bygningsloven?

Paragrafen avgjør hvor loven gjelder. Hovedregelen er hele landet, og vassdragene er uttrykkelig nevnt. Loven rekker altså også ut i elver og innsjøer, ikke bare over tørt land. Unntak må komme av andre bestemmelser. Regelen sier ingenting om hva loven krever av deg; den svarer bare på om loven kommer til anvendelse.

I sjøen går grensen én nautisk mil utenfor grunnlinjene. Grunnlinjene er de linjene som territorialfarvannet måles fra. Kongen kan bestemme at kapittel 14 også skal gjelde for bestemte tiltak som ligger utenfor denne grensen. Det er da et særskilt vedtak som utvider rekkevidden, og bare for de tiltakene vedtaket nevner.

Svalbard står utenfor som utgangspunkt. Loven gjelder der bare hvis Kongen bestemmer det, og han kan velge at den gjelder helt eller bare delvis. Det trengs et eget vedtak for at loven skal få virkning der.

Virkeområdet henger sammen med flere naboparagrafer. § 1-1 sier hva loven skal oppnå, og denne paragrafen sier hvor den gjør det. § 1-3 tar petroleumsrørledninger i sjø helt ut av loven. Dermed kan sjøområdet være innenfor grensen, men likevel ha tiltak som loven ikke omfatter.

Også § 1-8 bygger på at loven gjelder ved sjøen og langs vassdrag. Der skal det tas særlig hensyn til natur, kulturmiljø, friluftsliv og landskap i et belte på 100 meter. § 1-4 handler om hva kommunens plan- og bygningsmyndigheter skal gjøre.

Eksempel: en aktør planlegger et tiltak i sjøen. Ligger tiltaket innenfor én nautisk mil fra grunnlinjene, gjelder loven som vanlig. Ligger det utenfor, gjelder loven i utgangspunktet ikke, men Kongen kan ha bestemt at kapittel 14 skal gjelde.