§ 7-7. Kunngjøring og proklama ved forurensningsskade

Bestemmelsen pålegger operatøren en opplysningsplikt etter at en forurensningsskade har inntruffet. Med mindre departementet mener det klart er overflødig, må operatøren raskt gå ut offentlig og fortelle hvem som kan holdes ansvarlig for skaden, og hvor lang tid skadelidte har til å fremme krav før det foreldes. Kunngjøringen skal ikke skje bare én gang: den må rykkes inn to ganger med minst en ukes avstand, både i Norsk Lysningsblad og i aviser eller andre publikasjoner som folk faktisk leser der ulykken skjedde eller kan komme til å ramme. I tillegg åpner tredje ledd for at departementet kan samtykke i at mulige kravshavere kalles inn samlet gjennom et såkalt proklama. Meldes ikke kravet innen fristen som proklamaet setter, går retten til å kreve erstatning tapt. Departementet fastsetter da de nærmere reglene for selve innkallingen, hvor lang fristen skal være, og hvordan utbetalingen skal gjennomføres.

I praksis er dette en sikkerhetsventil for alle som kan bli påført forurensningsskade fra petroleumsvirksomhet, for eksempel fiskere som mister fangstmuligheter, jf. definisjonen i § 7-1. Siden ansvaret som hovedregel bare kan gjøres gjeldende mot rettighetshaveren, se § 7-4, er det avgjørende at skadelidte faktisk får vite hvem dette er og innen hvilken tid kravet må fremmes. Kunngjøringsplikten ligger på operatøren, som ikke alltid er den samme som rettighetshaveren; etter § 7-3 kan ansvaret også ramme en operatør som departementet har godkjent i den rollen. Proklama-ordningen gjør det mulig å avklare det samlede erstatningsoppgjøret innen en fastsatt frist, i stedet for at nye krav kan dukke opp i årevis etter en utstrømming eller et utslipp.

Bestemmelsen hører sammen med resten av kapittel 7 om erstatning for forurensningsskade. § 7-1 definerer hva som regnes som forurensningsskade, blant annet fiskeres tap av fangstmuligheter. § 7-2 avgrenser når reglene gjelder geografisk. § 7-5 begrenser rettighetshaverens mulighet til å søke regress hos andre. § 7-8 bestemmer hvor et søksmål om erstatning skal reises, altså neste skritt etter at kunngjøringen har vist hvem kravet skal rettes mot. Er virksomheten drevet uten tillatelse, gjelder isteden ansvarsregelen i § 7-6, men opplysningsplikten i denne paragrafen bygger på at det finnes en identifiserbar operatør å kunngjøre gjennom.