§ 3-1. Åpning av nye områder for petroleumsvirksomhet

§ 3-1 regulerer det som skjer før et nytt havområde kan åpnes for at selskaper skal kunne søke om utvinningstillatelse (retten til å lete etter og hente ut petroleum). Før en slik åpning kan myndighetene ikke bare vurdere de rent nærings- og miljømessige virkningene av petroleumsvirksomheten og risikoen for forurensning; de skal også veie inn de økonomiske og sosiale virkningene som virksomheten kan få for de områdene det gjelder. Denne interesseavveiningen skal skje før noen kan søke om rettigheter i området. Spørsmålet om å åpne området skal dessuten sendes til høring hos kommuner og andre lokale myndigheter, og hos landsomfattende organisasjoner som kan tenkes å ha en særlig interesse i saken - for eksempel innen fiskeri eller miljø. Planene skal også kunngjøres offentlig, med opplysninger om hvilke områder det er tale om og hvilken type og omfang av virksomhet som er planlagt. Alle som er interessert, får minst tre måneder til å komme med innspill.

§ 3-1 er den første bestemmelsen i kapittel 3 om utvinningstillatelse, og legger grunnlaget for de senere skrittene i tildelingsprosessen. Når et område er åpnet etter denne paragrafen, deles kontinentalsokkelen inn i blokker etter § 3-2, og departementet kan lyse ut området for søknader etter § 3-5, før Kongen i statsråd til slutt kan tildele selve utvinningstillatelsen etter § 3-3. Avtaler som selskaper inngår for å stå sammen om en søknad, skal forelegges departementet etter § 3-4. Når en tillatelse er gitt, kan rettighetshaverne bli pålagt en arbeidsforpliktelse etter § 3-8, staten kan velge å delta i virksomheten etter § 3-6, og departementet skal utpeke eller godkjenne en operatør etter § 3-7. Tillatelsen varer i utgangspunktet i opptil ti år, jf. § 3-9. Også § 2-1 om tildeling av undersøkelsestillatelse viser til § 3-1, noe som viser at åpningsprosessen har betydning utover selve utvinningstillatelsen.