§ 1-6. Definisjoner i petroleumsloven

Petroleumsloven·LOV-1996-11-29-72
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 1-6. Definisjoner

I denne lov forstås med:
  1. petroleum, alle flytende og gassformige hydrokarboner som finnes i naturlig tilstand i undergrunnen, samt andre stoffer som utvinnes i forbindelse med slike hydrokarboner.
  2. petroleumsforekomst, en ansamling av petroleum i en geologisk enhet, avgrenset av bergarttyper ved strukturelle eller stratigrafiske grenser, kontaktflate mellom petroleum og vann i formasjonen, eller en kombinasjon av disse, slik at den petroleum som omfattes overalt er i trykkommunikasjon gjennom væske eller gass. Departementet bestemmer i tvilstilfelle hva som skal anses å være en petroleumsforekomst.
  3. petroleumsvirksomhet, all virksomhet knyttet til undersjøiske petroleumsforekomster, herunder undersøkelse, leteboring, utvinning, transport, utnyttelse og avslutning samt planlegging av slike aktiviteter, likevel ikke transport av petroleum i bulk med skip.
  4. innretning, installasjon, anlegg og annet utstyr for petroleumsvirksomhet, likevel ikke forsynings- og hjelpefartøy eller skip som transporterer petroleum i bulk. Innretning omfatter også rørledning og kabel når ikke annet er bestemt.
  5. undersøkelse, geologiske, petrofysiske, geofysiske, geokjemiske og geotekniske aktiviteter, herunder grunne boringer, samt drift og bruk av innretning i den utstrekning den anvendes til undersøkelse.
  6. leteboring, boring av undersøkelses- og avgrensningsbrønner, samt drift og bruk av innretning i den utstrekning den anvendes til leteboring.
  7. utvinning, produksjon av petroleum, herunder boring av utvinningsbrønner, injisering, assistert utvinning, behandling og lagring av petroleum for transport, og avskipning av petroleum for transport med skip, samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utvinning.
  8. transport, skipning av petroleum i rørledning samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for transport.
  9. utnyttelse, nedkjøling for å gjøre gass flytende, raffinering og petrokjemisk virksomhet, produksjon og overføring av elektrisk kraft og annen anvendelse av utvunnet petroleum, lagring av petroleum samt bygging, plassering, drift og bruk av innretning for utnyttelse.
  10. rettighetshaver, fysisk eller juridisk person, eller flere slike personer, som etter loven her eller tidligere lovgivning innehar en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse. Er en tillatelse gitt til flere slike personer sammen kan uttrykket rettighetshaver omfatte både rettighetshaverne samlet og den enkelte deltager.
  11. operatør, den som på rettighetshavers vegne forestår den daglige ledelse av petroleumsvirksomheten.
  12. kontinentalsokkelen, Norges kontinentalsokkel som fastsatt i lov 18. juni 2021 nr. 89.
  13. Oppstrøms gassrørledningsnett, enhver gassrørledning eller ethvert gassrørledningsnett som drives eller opprettes innenfor rammen av et olje- eller gassproduksjonsprosjekt, eller som brukes for å overføre naturgass fra ett eller flere produksjonsanlegg av denne typen, til et behandlingsanlegg, en terminal eller en endelig ilandføringsterminal. De deler av slike nett og anlegg som brukes til lokal produksjonsvirksomhet ved en forekomst der naturgassen produseres, anses ikke som oppstrøms gassrørledningsnett.
  14. Naturgassforetak, enhver fysisk eller juridisk person som ivaretar minst én av følgende funksjoner: produksjon, overføring, distribusjon, forsyning, innkjøp eller lagring av naturgass, herunder nedkjølt flytende naturgass (LNG), og som har ansvar for de forretningsmessige og tekniske oppgaver eller vedlikehold tilknyttet disse funksjonene, med unntak av sluttkunder,
  15. kvalifiserte kunder, alle kunder hjemmehørende i en EØS-stat, unntatt husholdningskunder. Fra og med 1. juli 2007 alle kunder.
Kilde: Lovdata — Petroleumsloven § 1-6
Hva betyr dette?

Paragrafen er lovens ordbok. Den forklarer hva sentrale ord i loven betyr, slik at ikke hvert enkelt kapittel må gjenta forklaringene. Petroleum er definert bredt, som olje og gass som finnes naturlig under bakken, sammen med andre stoffer som følger med. En petroleumsforekomst er selve samlingen av slik petroleum i undergrunnen, avgrenset geologisk, og departementet avgjør tvilstilfeller om hva som skal regnes som én forekomst. Petroleumsvirksomhet dekker alt fra undersøkelse og boring til produksjon, transport og avslutning av felt, men ikke frakt av olje med tankskip. Innretning omfatter installasjoner og utstyr som brukes i virksomheten, blant annet rørledninger og kabler, men ikke forsyningsfartøy.

I praksis er definisjonene avgjørende for hvem loven retter seg mot og hva som må ha tillatelse. Et selskap som eier en tillatelse til undersøkelse, utvinning, transport eller utnyttelse, kalles rettighetshaver, uansett om det er en enkelt aktør eller flere sammen. Den som faktisk leder den daglige driften på rettighetshavers vegne, kalles operatør, og det er ofte operatøren som har den løpende kontakten med myndighetene selv om ansvaret ligger hos rettighetshaverne. Grensen mellom undersøkelse, leteboring og utvinning har også praktisk betydning, siden ulike faser av et prosjekt kan kreve ulike typer tillatelse etter loven.

Definisjonene brukes gjennom hele loven, og flere av naboparagrafene viser det direkte. § 1-1 bruker begrepet petroleumsforekomst når den fastsetter statens eiendomsrett, § 1-2 bygger på petroleumsressurser når den beskriver forvaltningens mål, og § 1-3 bruker petroleumsvirksomhet når den krever tillatelse fra alle andre enn staten. § 1-4 bygger virkeområdet på de samme begrepene, blant annet når den avgrenser hva som regnes som utnyttelse. § 1-5 forutsetter definisjonen av petroleumsvirksomhet når den fastslår at annen norsk rett gjelder i tillegg til loven her.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i petroleumsloven →
Gratis vurdering av din sak