§ 50. Domstolsbehandling av tvangslisens
- § 50 lar domstolene fastsette tvangslisens ved dom, som et alternativ til Konkurransetilsynets behandling etter § 50 a.
- Dommen fastsetter omfang, vederlag og øvrige vilkår for lisensen.
- Endrer forholdene seg vesentlig, kan lisensen oppheves eller få nye vilkår senere.
- Retten kan gi lisenshaveren rett til å bruke oppfinnelsen før dommen er rettskraftig, mot at det stilles sikkerhet.
§ 50
§ 50 fastsetter at tvangslisens som hovedregel gis ved dom fra domstolene, som et alternativ til den administrative behandlingen hos Konkurransetilsynet etter § 50 a. I dommen fastsetter retten både omfanget av lisensen og vederlaget og de øvrige vilkårene. Vederlaget skal være passende ut fra forholdene i den enkelte saken, og retten skal blant annet legge vekt på den økonomiske verdien lisensen faktisk har for den som får den.
Endrer forholdene seg vesentlig etter at lisensen er gitt - for eksempel ved at markedet eller teknologien utvikler seg - kan hver av partene be retten om å oppheve lisensen eller sette nye vilkår. Retten kan også, i selve dommen, bestemme at lisenshaveren skal få starte bruken av oppfinnelsen før dommen er rettskraftig (foregrepet tvangskraft), men da må dette kreves før forhandlingene er avsluttet. Blir en slik dom senere endret eller opphevet i en høyere instans, må lisenshaveren erstatte det tapet bruken har påført patenthaveren i mellomtiden, og retten kan kreve at han stiller sikkerhet for et slikt ansvar på forhånd.
§ 50 er en gjennomføringsbestemmelse som gjelder for alle tvangslisensgrunnlagene i §§ 45 til 48. Den suppleres av § 50 a, som gir Konkurransetilsynet en parallell, administrativ vei til tvangslisens, med tilsvarende regler om vederlag og adgang til å endre vilkårene senere. Vilkårene for hvem som i det hele tatt kan kreve tvangslisens, følger av § 49, mens de enkelte grunnlagene finnes i §§ 45 til 48 og § 46 a.