§ 46. Tvangslisens for avhengig patent

§ 46 løser en spesiell floke: hva gjør man når man har patent på en oppfinnelse, men ikke kan bruke den uten samtidig å krenke et annet patent som tilhører noen andre? Loven gir da innehaveren av det avhengige patentet rett til tvangslisens for å bruke det eldre, underliggende patentet - men bare hvis den nye oppfinnelsen representerer et viktig teknisk fremskritt og har vesentlig økonomisk betydning sammenlignet med den eldre. Det er altså ikke nok at oppfinnelsen er nyttig; den må monne markant mer enn det patentet den bygger videre på.

Andre ledd sikrer at forholdet blir gjensidig: får noen tvangslisens etter første ledd, har innehaveren av det eldre patentet samtidig krav på tvangslisens til å bruke den nye, forbedrede oppfinnelsen, på rimelige vilkår. I praksis fungerer regelen som en sikkerhetsventil i bransjer der forbedringer bygger stein på stein, for eksempel innen legemidler eller teknologi, hvor ett selskap kan ha patentert en grunnoppfinnelse som en konkurrent siden har forbedret vesentlig. Uten § 46 kunne grunnpatentet ha stengt den forbedrede løsningen ute fra markedet, selv om forbedringen i seg selv var patentert og teknisk overlegen.

Bestemmelsen er én av flere tvangslisensregler sammen med § 45 (manglende utøvelse), § 46 a (kollisjon med planteforedlerrett) og § 47 (allmenne interesser). Vilkårene for hvem som kan få tvangslisens i det hele tatt, følger av § 49, som blant annet krever at søkeren først har forsøkt å oppnå vanlig lisens på rimelige vilkår.