Pasientskadeloven

§ 7 — Offentlig helse- og omsorgstjeneste skal betale tilskudd til NPE

Hvem betaler for pasientskader i det offentlige? § 7 sier at staten, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner yter tilskudd.

Kort svar

Pasientskadeloven § 7 sier hvem som finansierer pasientskadeordningen for den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner skal betale tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning. Tilskuddet dekker både erstatning for pasientskader og bidrag til driften av ordningen.

Paragraftekst

Staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner yter tilskudd til Norsk Pasientskadeerstatning for å dekke erstatning for pasientskader voldt i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, samt bidrag til driften i samsvar med forskrift gitt av Kongen. Til den offentlige helse- og omsorgstjenesten regnes virksomheten til staten, de regionale helseforetakene, helseforetakene, fylkeskommunene eller kommunene. Det samme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av eller med driftstilskudd fra noen av disse. Kongen kan i forskrift presisere hva som skal regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten, herunder gjøre unntak fra første og annet punktum.— Kilde: Lovdata

Hva betyr dette på vanlig norsk?

§ 7 handler om hvem som betaler inn til pasientskadeordningen når skaden skjer i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Den handler ikke om hvordan du som pasient melder krav. Den handler heller ikke om hvor mye du får i erstatning. Den handler om finansieringen bak ordningen.

Når du får en pasientskade i det offentlige helsevesenet, er det Norsk Pasientskadeerstatning som behandler kravet. Men pengene må komme fra et sted. § 7 sier at staten, regionale helseforetak, fylkeskommuner og kommuner skal yte tilskudd til NPE. Tilskuddene skal dekke erstatning for pasientskader i den offentlige helse- og omsorgstjenesten, og bidra til selve driften av ordningen.

Dette er viktig fordi pasientskadeordningen er kollektiv. Den bygger ikke på at pasienten selv skal kreve penger direkte fra sykehuset, fastlegen, kommunen eller helseforetaket. Den bygger på at offentlige aktører betaler inn til en felles ordning, og at NPE håndterer kravene.

For deg som pasient betyr § 7 først og fremst trygghet. Hvis skaden skjedde i offentlig helsehjelp, skal du ikke begynne med å finne ut hvilken offentlig aktør som skal betale regningen. Du skal ikke sende ett krav til kommunen, ett til helseforetaket og ett til staten for å være på den sikre siden. Du melder kravet til NPE. Så er finansieringen et spørsmål mellom NPE og de offentlige aktørene.

Andre ledd forklarer hva som regnes som den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Det er ikke bare sykehus eid direkte av staten. Det omfatter virksomheten til staten, regionale helseforetak, helseforetak, fylkeskommuner og kommuner. Det samme gjelder virksomhet som drives på oppdrag av, eller med driftstilskudd fra, noen av disse.

Dette siste er praktisk viktig. En tjeneste kan se privat ut for pasienten, men likevel høre til den offentlige helse- og omsorgstjenesten etter loven. Hvis en aktør driver på oppdrag fra kommunen, eller får driftstilskudd, kan den falle inn under § 7. Du trenger derfor ikke alltid vite om behandleren er «offentlig» eller «privat» i vanlig språk. Det kan være mer sammensatt.

Hva er «den offentlige helse- og omsorgstjenesten»?

På vanlig norsk er dette helsehjelp som gis av eller på vegne av det offentlige. Det kan være sykehus, kommunal helsetjeneste, sykehjem, helsestasjon, legevakt, kommunal fysioterapitjeneste, kommunal hjemmetjeneste eller andre offentlige helse- og omsorgstjenester.

Men § 7 går litt lenger. Den sier også at virksomhet som drives på oppdrag av det offentlige, eller med driftstilskudd fra det offentlige, regnes med. Det betyr at grensen ikke bare går etter logoen på døren.

Tenk på en fysioterapeut som driver privat praksis, men har driftstilskudd fra kommunen. For pasienten kan det føles som en privat klinikk. Du bestiller time, møter på klinikken og får behandling der. Men fordi virksomheten drives med driftstilskudd, kan den likevel regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten i denne sammenhengen.

Det samme kan gjelde andre tjenester som utføres etter avtale med det offentlige. Hvis kommunen kjøper helsetjenester fra en privat aktør, kan tjenesten likevel være innenfor den offentlige ordningen. § 7 er laget for å fange opp slike praktiske løsninger.

Kongen kan også gi forskrift som presiserer hva som regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Det betyr at detaljene kan være regulert utenfor selve lovteksten. Loven gir hovedrammen. Forskrifter kan gi nærmere grenser og unntak.

Hvorfor må offentlige aktører betale tilskudd?

Fordi pasientskadeordningen skal ha penger til å betale erstatning. Når staten, helseforetakene og kommunene driver helsetjenester, følger det også et ansvar for skader som kan oppstå i disse tjenestene. § 7 fordeler dette ansvaret på systemnivå.

Dette er ikke det samme som at kommunen eller sykehuset personlig betaler deg direkte. Pasientskadeloven legger ansvaret hos NPE etter § 6. Men § 7 sørger for at ordningen finansieres av dem som driver eller har ansvar for den offentlige helsetjenesten.

Det er litt som en felles forsikringsordning. Når mange offentlige aktører yter helsehjelp, betaler de inn til en ordning som håndterer erstatningskrav. Pasienten slipper å krangle med hver enkelt aktør om hvem som skal betale. NPE vurderer kravet, og finansieringen skjer etter reglene i bakgrunnen.

Dette gjør systemet mer forutsigbart. Det er bra for pasienten, fordi du får én ordning å forholde deg til. Det er også praktisk for det offentlige, fordi kravene behandles samlet.

Betyr § 7 noe for erstatningen din?

Som regel ikke direkte. Din rett til erstatning vurderes etter andre regler. § 1 sier hvilke skader loven gjelder. § 2 sier når du har krav på erstatning. § 4 sier hvilke tap som kan erstattes. § 5 handler om foreldelse. § 9 sier hvordan du melder kravet.

§ 7 handler derimot om hvem som betaler inn til NPE for skader i offentlig helse- og omsorgstjeneste. Den avgjør ikke om helsehjelpen sviktet. Den avgjør ikke om infeksjonen skyldtes behandlingen. Den avgjør ikke hvor stort inntektstapet ditt er.

Men § 7 kan få betydning hvis det er uklart om behandlingen hører til offentlig eller privat del av ordningen. For deg som pasient er likevel hovedrådet enkelt: Meld saken til NPE. Du trenger ikke selv avklare hele finansieringsspørsmålet før du melder.

Hvis behandlingen var offentlig, på oppdrag fra det offentlige eller med driftstilskudd, kan § 7 være relevant. Hvis behandlingen var helt utenfor den offentlige helse- og omsorgstjenesten, er § 8 mer relevant. Men i begge tilfeller er målet at pasientskader skal kunne behandles i NPE-systemet når lovens vilkår er oppfylt.

Hva betyr «på oppdrag av» det offentlige?

«På oppdrag av» betyr at en aktør utfører en tjeneste for det offentlige. Det offentlige har ikke nødvendigvis egne ansatte som gjør alt selv. Kommuner og helseforetak kan inngå avtaler med private eller ideelle aktører om å levere tjenester.

For pasienten kan dette være vanskelig å se. Du kan få behandling i et bygg som ikke ser offentlig ut. De ansatte kan ha arbeidsgiver i en privat virksomhet. Men hvis tjenesten utføres på oppdrag fra det offentlige, kan den likevel høre inn under den offentlige helse- og omsorgstjenesten etter § 7.

Dette er viktig fordi helsevesenet i praksis består av mange blandingsformer. Ikke alt er enten rent offentlig eller rent privat. § 7 tar høyde for dette.

Hva betyr «driftstilskudd»?

Driftstilskudd betyr at en virksomhet får økonomisk støtte fra det offentlige for å drive helsetjeneste. Mange kjenner dette fra fysioterapeuter. En fysioterapeut kan være selvstendig næringsdrivende, men ha avtale og driftstilskudd fra kommunen. Da kan pasienten betale egenandel som i en offentlig ordning, og behandlingen kan ha sterk tilknytning til kommunens helsetjeneste.

Når § 7 sier at virksomhet med driftstilskudd regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten, gjør den ordningen mer realistisk. Den ser på hvordan tjenesten faktisk er knyttet til det offentlige, ikke bare på organisasjonsformen.

Hva bør du ikke bruke § 7 til?

Du bør ikke bruke § 7 som hovedargument for at du har krav på erstatning. Den sier ikke at skaden din skyldes svikt. Den sier ikke at tapet ditt skal dekkes. Den sier ikke at NPE må gi deg medhold.

Hvis du skriver krav til NPE, er det mye viktigere å forklare hva som skjedde, hvilken skade du fikk, og hvorfor du mener skaden skyldes helsehjelpen. § 7 er bakgrunn. Den kan være nyttig hvis det er uklart hvilken del av helsetjenesten saken gjelder, men den er sjelden den viktigste paragrafen for pasienten.

Eksempeler

Eksempel · Ola

Ola blir operert på et offentlig sykehus. Etter operasjonen får han en nerveskade. Han lurer på om kravet skal sendes til sykehuset, helseforetaket eller staten. Etter pasientskadeloven skal Ola melde kravet til NPE. § 6 sier at NPE er ansvarlig. § 7 forklarer at offentlige aktører betaler tilskudd til NPE for å dekke erstatninger for skader i den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Ola trenger ikke finne ut hvilken offentlig konto pengene til slutt kommer fra.

Eksempel · Ingrid

Ingrid får behandling hos en fysioterapeut som driver privat klinikk, men har kommunalt driftstilskudd. Under behandlingen får hun en skade som hun mener skyldes svikt. Hun er usikker på om dette er offentlig eller privat. § 7 sier at virksomhet som drives med driftstilskudd fra kommunen, regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten. Ingrid bør derfor ikke la være å melde saken fordi klinikken ser privat ut. Hun kan melde kravet til NPE og forklare hvor behandlingen skjedde.

Vanlige feil

  • Tro at du må kreve penger direkte fra kommunen eller sykehuset.
  • Tro at § 7 gir deg erstatning i seg selv.
  • Tro at en klinikk alltid er privat bare fordi den ser privat ut.
  • Glemme at driftstilskudd kan gjøre en tjeneste del av offentlig ordning.
  • Tro at du må vite finansieringen før du melder saken.
  • Blande offentlig finansiering med spørsmålet om helsehjelpen sviktet.
  • Bruke tid på hvem som betaler tilskudd i stedet for å forklare skaden.

Hva bør du gjøre?

Meld kravet til Norsk Pasientskadeerstatning hvis du mener du har fått en pasientskade. Skriv hvor behandlingen skjedde. Skriv om det var sykehus, kommune, legevakt, sykehjem, hjemmetjeneste, helsestasjon, fysioterapeut med driftstilskudd eller annen tjeneste.

Hvis du vet at behandlingen ble gitt på oppdrag fra det offentlige, skriv det. Hvis du ikke vet det, ikke gjett. Forklar bare hva du vet. NPE kan vurdere hvilken del av ordningen saken hører til.

Ikke send separate erstatningskrav til flere offentlige aktører bare for å være sikker. Pasientskadeordningen er laget for at du skal kunne forholde deg til NPE.

Dumme spørsmål

Må jeg kreve erstatning fra sykehuset når skaden skjedde der?

Nei. Du melder kravet til Norsk Pasientskadeerstatning. § 7 handler om at offentlige aktører betaler tilskudd til ordningen.

Hva hvis skaden skjedde hos en fysioterapeut med kommunalt driftstilskudd?

Da kan behandlingen regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten etter § 7. Du bør melde saken til NPE og forklare hvor behandlingen skjedde.

Gir § 7 meg rett til erstatning?

Ikke alene. Retten til erstatning vurderes særlig etter § 2. § 7 handler om finansiering av ordningen.

Må jeg vite om behandleren var offentlig eller privat?

Nei. Skriv det du vet. NPE kan vurdere om saken hører under offentlig ordning etter § 7 eller utenfor offentlig tjeneste etter § 8.

Hva betyr driftstilskudd?

Det betyr at en virksomhet får økonomisk støtte fra det offentlige for å drive helsetjeneste. Slike virksomheter kan regnes til den offentlige helse- og omsorgstjenesten etter § 7.

Gratis vurdering av din sak