§ 21 — Overgangsregler for eldre pasientskader

§ 21 handler om eldre pasientskader. Den svarer på et praktisk spørsmål: Hva skjer hvis skaden skjedde før pasientskadeloven begynte å gjelde?

Hovedregelen er at pasientskadeloven gjelder for skader som er voldt etter lovens ikrafttredelse. Men fordi loven kunne tre i kraft på ulike tidspunkt for offentlig og privat helsetjeneste, må man se på riktig område. En skade i offentlig helsetjeneste må vurderes opp mot ikrafttredelsen for offentlig helsetjeneste. En skade i privat helsetjeneste må vurderes opp mot ikrafttredelsen for privat helsetjeneste.

Dette er viktig. Det er ikke alltid nok å spørre: «Når ble loven vedtatt?» Du må spørre: «Når trådte loven i kraft for akkurat denne typen helsehjelp?» Det følger av § 20 og § 21 sammen.

Så kommer overgangsregelen. Eldre skader behandles etter pasientskadeloven, men erstatningskravet avgjøres etter andre regler. Dette kan høres rart ut, men betyr i praksis at saksbehandlingen kan gå gjennom pasientskadesystemet, mens selve vurderingen av om du har krav på erstatning, skjer etter reglene som gjaldt for den eldre skaden.

§ 21 lister opp hvilke eldre regelsett som kan være relevante. Det gjelder midlertidige ordninger for somatiske sykehus og poliklinikker, psykiatriske sykehus og poliklinikker, kommunelegetjenesten og kommunal legevakt. Det gjelder også en eldre bestemmelse i smittevernloven om erstatning. Til slutt nevnes alminnelig erstatningsrett.

Alminnelig erstatningsrett betyr de vanlige erstatningsreglene. Da må man typisk vurdere ansvarsgrunnlag, økonomisk tap og årsakssammenheng etter vanlige regler.

For deg som pasient betyr § 21 at gamle saker ikke bare forsvinner. Men de vurderes ikke nødvendigvis etter samme materielle regler som nyere pasientskader. Tidspunktet for skaden kan derfor være helt avgjørende.

Hva betyr «skader som er voldt»?

At en skade er voldt betyr at den er forårsaket eller påført. I pasientskadesaker kan dette være litt vanskelig, fordi skaden ikke alltid oppdages samtidig som den skjer.

Tenk på en feilbehandling i 2002 som først får tydelige følger i 2004. Når ble skaden voldt? Var det da feilbehandlingen skjedde, eller da pasienten oppdaget konsekvensene? Slike spørsmål kan være vanskelige og må vurderes konkret.

§ 21 bruker tidspunktet for når skaden er voldt, ikke bare når du oppdaget den. Derfor er behandlingsdato og hendelsesforløp viktig.

Hvis skaden gjelder forsinket diagnose, kan tidspunktet være knyttet til når svikten skjedde, når diagnosen burde vært stilt, eller når skaden som følge av forsinkelsen inntraff. Dette kan kreve konkret vurdering.

For praktisk bruk bør du lage en tidslinje. Skriv når du fikk helsehjelp, når feilen eller svikten kan ha skjedd, når skaden ble oppdaget, og når du forsto at det kunne være en pasientskade.

Hva betyr at eldre skader «behandles etter loven her»?

Det betyr at pasientskadeloven kan brukes som behandlingssystem også for eldre skader. Kravet kan altså håndteres gjennom ordningen, selv om selve erstatningsvurderingen bygger på eldre regler.

Dette er praktisk. Uten en slik regel kunne eldre saker blitt hengende i uklare spor. § 21 samler behandlingen, men respekterer samtidig at eldre skader skal avgjøres etter de reglene som gjaldt for dem.

Tenk på det slik: Du går inn samme dør, men saken vurderes etter eldre kart. Døren er pasientskadeordningen. Kartet er de reglene som gjaldt for skadetypen og tidspunktet.

Dette kan gjøre saken mer komplisert. NPE eller klageorganet må ikke bare vurdere dagens pasientskadelov. De må finne riktig eldre regelgrunnlag.

Hva var de midlertidige ordningene?

§ 21 nevner tre midlertidige ordninger:

• somatiske sykehus og poliklinikker
• psykiatriske sykehus og poliklinikker
• kommunelegetjenesten og kommunal legevakt

Somatiske sykehus betyr sykehus som behandler kroppslig sykdom og skade, i motsetning til psykiatriske sykehus. Poliklinikk betyr behandling uten innleggelse. Kommunelegetjenesten og kommunal legevakt gjelder kommunale legetjenester.

Før pasientskadeloven fantes det midlertidige ordninger for enkelte typer pasientskader. § 21 sier at eldre skader innenfor disse områdene skal avgjøres etter disse reglene.

For en pasient i dag betyr dette særlig noe hvis skaden er svært gammel. Da må man finne ut om skaden hørte til en av disse midlertidige ordningene.

Hva med smittevernloven?

Bokstav d viser til smittevernloven § 8-2 slik den lød før opphevelsen ved pasientskadeloven. Dette gjelder eldre krav knyttet til smittevernområdet.

Dette kan være relevant ved skader etter tiltak eller forhold som tidligere var regulert i smittevernloven. Fordi bestemmelsen er vist til slik den lød før den ble opphevet, må man se på den gamle ordlyden for slike eldre saker.

Dette er et godt eksempel på hvorfor § 21 kan være teknisk. Du kan ikke alltid lese dagens lov alene. Du må vite hvilken gammel regel som gjaldt.

Hva er alminnelig erstatningsrett?

Alminnelig erstatningsrett er de vanlige erstatningsreglene som gjelder utenfor spesialordningen. Da vurderer man typisk om det finnes et ansvarsgrunnlag, om det finnes et økonomisk tap, og om det er årsakssammenheng mellom handlingen og tapet.

Ansvarsgrunnlag betyr et grunnlag for ansvar. Det kan for eksempel være uaktsomhet. Uaktsomhet betyr at noen har handlet mindre forsiktig enn de burde.

Dette kan være strengere eller annerledes enn dagens pasientskadeordning. Dagens pasientskadelov kan gi erstatning ved svikt selv om ingen kan lastes. Alminnelig erstatningsrett kan i noen tilfeller kreve en annen type skyldvurdering.

Derfor kan utfallet i en gammel sak bli annerledes enn om skaden hadde skjedd i dag. Det kan føles urettferdig, men § 21 bygger på at eldre skader skal avgjøres etter eldre regler.

Hvorfor finnes overgangsregler?

Overgangsregler finnes fordi lover endrer rettigheter. Når en ny lov kommer, må man bestemme hva som skjer med gamle hendelser. Skal ny lov gjelde bakover? Skal gamle regler gjelde? Skal man lage en blanding?

§ 21 lager en blanding. Eldre skader behandles etter pasientskadeloven, men erstatningskravet avgjøres etter eldre regler.

Dette gir en viss orden. Pasienten kan bruke pasientskadeordningen som system. Men staten tar ikke nødvendigvis på seg ansvar etter nyere regler for skader som skjedde før reglene trådte i kraft.

Overgangsregler er ofte vanskelige, men de er viktige for forutsigbarhet.

Hvis saken gjelder en gammel skade, start med datoene. Skriv når behandlingen skjedde, når skaden oppstod, når du oppdaget skaden, og når du forsto at den kunne skyldes helsehjelp.

Finn ut hva slags helsetjeneste det gjaldt. Var det somatisk sykehus, psykiatrisk sykehus, poliklinikk, kommunelege, kommunal legevakt, privat behandler eller noe annet? Dette kan avgjøre hvilket eldre regelsett som brukes.

Når du melder saken, skriv tydelig at skaden er gammel. Be om vurdering av hvilke overgangsregler som gjelder. Legg ved dokumentasjon på datoer og behandlingssted.

Husk også foreldelse etter § 5. Selv om § 21 åpner for behandling av eldre skader etter visse regler, kan foreldelse fortsatt bli et spørsmål.