§ 7-2. Klage til statsforvalteren når pasientrettigheter er brutt

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Du kan klage til statsforvalteren hvis rettigheter i bestemte kapitler og paragrafer er brutt.
Klagen sendes til den som traff avgjørelsen. Vedtak etter § 2-4a går til Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten.
Pasienten, en representant med fullmakt eller beslutningskompetanse, og andre med egne rettigheter kan klage.
Form, frist og øvrig saksbehandling står i § 7-3, § 7-5 og § 7-7.

Lovteksten ordrett

§ 7-2. Klage mv

Pasient eller bruker eller dennes representant som mener at bestemmelsene i kapittel 2 med unntak av § 2-4 a, kapitlene 3 og 4, samt § 5-1, § 6-2 og § 6-3 er brutt, kan klage til statsforvalteren. Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten er klageinstans for enkeltvedtak etter § 2-4 a. Klagen sendes til den som har truffet enkeltvedtaket eller avgjørelsen.

Første ledd gjelder tilsvarende for andre som mener de ikke har fått sine selvstendige rettigheter etter kapitlene 3 til 6 oppfylt.

Pasientens eller brukerens representant etter første ledd er den som har fullmakt til å klage på pasientens eller brukerens vegne, eller som har beslutningskompetanse på pasientens eller brukerens vegne etter kapittel 4. Fullmektig som ikke er advokat, skal legge frem skriftlig fullmakt.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 7-2

Hva betyr dette?

Paragrafen er hovedregelen for klage i loven. Mener du at rettighetene dine er brutt, kan du klage til statsforvalteren. Klagen kan gjelde brudd på § 5-1, § 6-2 og § 6-3, og på reglene i kapittel 3 og 4. Kapittel 2 er også dekket, men vedtak etter § 2-4a følger en egen vei: der er Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten klageinstans. Klagen leveres til den som traff vedtaket eller avgjørelsen.

Pasienten eller brukeren kan klage selv, eller la en representant gjøre det. Representant er den som har fullmakt, eller som har rett til å bestemme på pasientens vegne etter kapittel 4. Er fullmektigen ikke advokat, må det legges frem en skriftlig fullmakt. Andre enn pasienten kan også klage hvis de mener at egne, selvstendige rettigheter i kapittel 3 til 6 ikke er oppfylt.

Resten av kapittel 7 fyller ut klageretten. § 7-3 sier at klagen skal være skriftlig og undertegnet, og at statsforvalteren setter en kort frist hvis den har mangler. Fristen står i § 7-5 og er fire uker fra man fikk eller burde ha fått nok kunnskap til å klage. Etter § 7-7 gjelder forvaltningslovens klageregler så langt de passer, og statsforvalteren skal ta hensyn til det kommunale selvstyret når kommunale vedtak prøves.

Andre veier ligger ved siden av klagen. § 7-4 lar deg be om tilsyn hvis du mener at plikter i andre helselover er brutt, og § 7-4a beskriver behandlingen av slike anmodninger. § 7-6 gjelder melding om dødsfall eller svært alvorlig skade. § 7-8 handler om at en kommune må oppfylle et vedtak fra et statlig organ, selv om vedtaket blir kjent ugyldig i en rettssak.

Eksempel: En pasient mener at retten til innsyn i journalen er brutt. Hun sender klagen til den som avgjorde saken. Klagen gjelder § 5-1, som statsforvalteren kan prøve.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →