§ 4A-5. Vedtak om helsehjelp som pasienten motsetter seg

Paragrafen sier hvem som treffer vedtak om helsehjelp mot pasientens motstand, og hvordan. Vedtaket fattes av det helsepersonellet som er ansvarlig for helsehjelpen. Et vedtak kan gjelde i høyst ett år. Vil man fortsette etter det, trengs det et nytt vedtak. Vilkårene for å gi hjelp står i § 4a-3.

Er hjelpen et alvorlig inngrep, stilles det strengere krav. Da må ansvarlig helsepersonell først rådføre seg med annet kvalifisert helsepersonell. Ved vurderingen teller det blant annet om tiltaket går inn i kroppen, om det brukes reseptbelagte legemidler, og hvor sterk motstanden er. Motsetter pasienten seg innleggelse eller tilbakeholdelse i institusjon, eller bevegelseshindrende tiltak, regnes det alltid som alvorlig inngrep.

Et vedtak om undersøkelse og behandling dekker også pleien og omsorgen som trengs for å gjennomføre den. Er pleie og omsorg selve hovedformålet, må det fattes et eget vedtak. Før vedtak etter første og andre ledd treffes, skal helsepersonellet der det er mulig hente inn opplysninger fra nærmeste pårørende om hva pasienten selv ville ønsket.

Vedtaket er ett ledd i en kjede. Vilkårene står i § 4a-3, og § 4a-4 sier hvordan hjelpen kan gjennomføres. Etter vedtaket følger reglene om underretning i § 4a-6, klage i § 4a-7, overprøving i § 4a-8 og forvaltningslovens anvendelse i § 4a-9. Virkeområdet er pasienter over 16 år uten beslutningskompetanse som motsetter seg hjelpen, jf. § 4a-2.