§ 4A-6. Underretning om vedtak om helsehjelp mot pasientens motstand
- Pasienten og nærmeste pårørende skal få beskjed om vedtaket snarest mulig.
- Beskjed i etterkant er nok til pasienten hvis en umiddelbar underretning setter hjelpen i fare.
- Underretningen skal opplyse om retten til å klage og uttale seg.
- Kopi går til det faglig ansvarlige helsepersonellet, og vedtaket sendes til statsforvalteren.
§ 4A-6. Underretning
Paragrafen sikrer at de som berøres, får vite om et vedtak om helsehjelp mot pasientens motstand. Både pasienten og nærmeste pårørende skal underrettes (få beskjed) snarest mulig. Vedtaket treffes etter § 4a-5.
Det finnes ett unntak. Hvis en underretning vil skape fare for at hjelpen ikke kan gjennomføres, er det nok å gi pasienten beskjed i etterkant. Unntaket nevner bare pasienten. Eksempel: Et vedtak er fattet, og en umiddelbar beskjed til pasienten ville gjøre at hjelpen ikke lar seg gjennomføre. Da kan pasienten få beskjed etterpå, mens nærmeste pårørende fortsatt skal underrettes snarest mulig.
Underretningen skal fortelle om retten til å klage og til å uttale seg. Da vet mottakeren hvilke muligheter som finnes. En kopi av underretningen går også til den som har det øverste faglige ansvaret for hjelpen. Statsforvalteren skal få kopi av selve vedtaket.
Underretningen henger tett sammen med kontrollen av vedtaket. Klage går til statsforvalteren og kan fremmes av pasienten eller nærmeste pårørende, jf. § 4a-7. Statsforvalteren kan også overprøve vedtak på eget initiativ, jf. § 4a-8. Et vedtak i klagesaken som innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller hjelp i mer enn tre måneder, kan bringes for retten, jf. § 4a-10. Vedtaket selv følger reglene i § 4a-5: det treffes av ansvarlig helsepersonell og gjelder i høyst ett år om gangen.