§ 4A-7. Klage på vedtak om helsehjelp pasienten motsetter seg

Paragrafen gir en klageadgang til pasienter som får helsehjelp de selv sier nei til. Det er pasienten eller de nærmeste pårørende som kan klage. Klagen behandles av statsforvalteren. Det klages på vedtaket som det ansvarlige helsepersonellet har fattet etter § 4a-5. Kapitlet har dermed en egen kontrollvei utenfor stedet der vedtaket ble truffet.

Klagen må være skriftlig og skrives under av den som klager. Den bør si hva det klages på, og gi opplysninger som kan ha betydning for saken. Er det feil eller mangler i klagen, gir statsforvalteren en kort frist til å rette opp. Dette følger av § 7-3, som paragrafen viser til. Klagefristen er tre uker. Den løper fra den dagen klageren fikk vite om vedtaket, eller burde ha fått vite om det.

Klageretten henger sammen med flere nabobestemmelser. Etter § 4a-6 skal pasienten og de nærmeste pårørende snarest mulig få beskjed om vedtaket. Først da vet de at det finnes noe å klage på. Et vedtak kan gjelde for inntil ett år av gangen, se § 4a-5. Statsforvalteren kan dessuten ta opp et vedtak på eget initiativ, se § 4a-8. Da trenger ingen å ha klaget først.

Har statsforvalteren avgjort klagen, kan saken i noen tilfeller gå videre til domstolene. Det gjelder når klagevedtaket innebærer innleggelse og tilbakeholdelse i institusjon, eller helsehjelp som varer lenger enn tre måneder. Da kan pasienten eller de nærmeste pårørende bringe saken inn for retten, se § 4a-10.

Eksempel: En pasient får et vedtak om helsehjelp mot sin vilje. De nærmeste pårørende får beskjed om vedtaket og sender en skriftlig klage til statsforvalteren innen tre uker.