§ 4-9. Rett til å nekte blod, avbryte sultestreik og motsette seg livsforlengende behandling

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Nei til blod, blodprodukter og avbrutt sultestreik krever alvorlig overbevisning.
Døende pasienter kan motsette seg behandling som bare forlenger livet.
Når den døende ikke kan si fra, kan nærmeste pårørende bekrefte ønsket, men helsepersonellet må selv vurdere det.
Helsepersonell må sjekke alder, handleevne, informasjon og forståelse.

Lovteksten ordrett

§ 4-9. Pasientens rett til å nekte helsehjelp i særlige situasjoner

Pasienten har på grunn av alvorlig overbevisning rett til å nekte å motta blod eller blodprodukter eller til å nekte å avbryte en pågående sultestreik.

En døende pasient har rett til å motsette seg livsforlengende behandling. Er en døende pasient ute av stand til å formidle et behandlingsønske, skal helsepersonellet unnlate å gi helsehjelp dersom pasientens nærmeste pårørende tilkjennegir tilsvarende ønsker, og helsepersonellet etter en selvstendig vurdering finner at dette også er pasientens ønske og at ønsket åpenbart bør respekteres.

Helsepersonell må forsikre seg om at pasient som nevnt i første og annet ledd er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne på det personlige området, og at vedkommende er gitt tilfredsstillende informasjon og har forstått konsekvensene for egen helse ved behandlingsnektelsen.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 4-9

Hva betyr dette?

Paragrafen gir pasienter en rett til å si nei i tre situasjoner der et nei kan få alvorlige følger for helsen. Den første gjelder blod og blodprodukter, og den andre en pågående sultestreik. Begge forutsetter at nektelsen bygger på alvorlig overbevisning (en sterk personlig eller livssynsmessig oppfatning). Den tredje gjelder døende pasienter, som kan si nei til behandling som bare forlenger livet.

Er en døende pasient ikke i stand til å si fra, kan pårørende få betydning. Helsepersonellet skal da holde tilbake behandling hvis nærmeste pårørende gir uttrykk for samme ønske. Pårørendes mening er likevel ikke nok alene. Helsepersonellet må selv vurdere saken og komme til at dette også er pasientens vilje, og at viljen åpenbart bør følges. Pårørende har altså en rolle som bekrefter av hva pasienten ville, ikke som avgjørende stemme.

Før nektelsen gjelder, har helsepersonellet et sjekkansvar. De må forsikre seg om at pasienten er over 18 år og ikke er fratatt rettslig handleevne (retten til å bestemme selv) på det personlige området. De må også se til at pasienten har fått god nok informasjon og har forstått hva nektelsen betyr for egen helse. Disse kravene gjelder både ved nektelse etter første ledd og ved døendes motstand etter andre ledd.

Paragrafen er et særlig unntak i kapittel 4 om samtykke til helsehjelp. Etter § 4-3 er det personer over 18 år som hovedregelen har beslutningskompetanse (evnen til å ta egne valg om helsehjelp), og alderskravet i § 4-9 tredje ledd følger samme linje. § 4-7 gjelder pasienter som er fratatt rettslig handleevne på det personlige området. Slike pasienter omfattes ikke av retten etter § 4-9 så lenge handleevnen er tatt fra dem. Paragrafen står rett etter § 4-8, som er opphevet.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →