§ 2-2 b. Fristbrudd: rett til hjelp uten opphold

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63

Kort oppsummert

Holdes ikke fristen for oppstart, har du rett til å få hjelpen i gang uten opphold, om nødvendig hos en privat aktør.
Kan ikke fristen holdes, skal spesialisthelsetjenesten straks kontakte Helfo.
Helseopplysninger kan deles med Helfo uten hinder av taushetsplikten når det er nødvendig.
Departementet kan gi forskrifter om organisering og oppgjør.

Lovteksten ordrett

§ 2-2 b. Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten ved fristbrudd eller fare for fristbrudd

Dersom det regionale helseforetaket ikke sørger for at pasienten får helsehjelpen påbegynt innen den fastsatte tidsfristen etter § 2-2 a, har pasienten rett til å få den påbegynt uten opphold, om nødvendig hos en privat tjenesteyter. Dersom spesialisthelsetjenesten ikke kan fastsette et tidspunkt for oppstart av helsehjelpen før den fastsatte tidsfristen etter § 2-2 a, eller tidspunktet senere må endres slik at tidsfristen ikke kan overholdes, skal spesialisthelsetjenesten umiddelbart kontakte Helfo. Spesialisthelsetjenesten kan uten hinder av taushetsplikten gi nødvendige helseopplysninger til Helfo dersom det er nødvendig for å sikre at pasienten får nødvendig helsehjelp innen forsvarlig tid.

Departementet kan gi forskrifter med nærmere bestemmelser om organiseringen av, og oppgjøret for, tjenester pasienten har rett til å motta fra privat tjenesteyter eller tjenesteyter utenfor riket.

Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-2 b

Hva betyr dette?

Paragrafen er en sikkerhetsventil når fristen for oppstart av helsehjelp, fastsatt etter § 2-2a, ikke holdes. Sørger ikke det regionale helseforetaket for at behandlingen kommer i gang i tide, har du rett til å få den startet straks, om nødvendig hos en privat aktør.

Ser spesialisthelsetjenesten at den ikke kan sette et oppstartstidspunkt før fristen løper ut, eller at et fastsatt tidspunkt må skyves slik at fristen sprekker, skal den straks kontakte Helfo. Det er altså spesialisthelsetjenesten, ikke pasienten, som må ta initiativ til kontakten med Helfo. For å få dette til kan spesialisthelsetjenesten gi Helfo de helseopplysningene som trengs, selv om taushetsplikten ellers ville hindret det. Vilkåret er at opplysningene er nødvendige for at du skal få hjelp innen forsvarlig tid.

Andre ledd lar departementet gi forskrifter om hvordan tjenester du har rett til å få fra en privat tjenesteyter eller en tjenesteyter utenfor Norge, skal organiseres og gjøres opp økonomisk.

Paragrafen bygger på § 2-2a, som fastsetter fristen det vises til. Retten til nødvendig helsehjelp følger av § 2-2. Valg av behandlingssted er regulert i § 2-4. Helsehjelp i utlandet har en egen paragraf i § 2-4a. § 2-5d har tittelen «Midlertidige unntak fra rettigheter» og viser til denne paragrafen.

Eksempel: en pasient har fått en frist for oppstart, men det regionale helseforetaket klarer ikke å starte i tide. Pasienten har da rett til å få behandlingen i gang straks, om nødvendig hos en privat aktør.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →