§ 2-4. Rett til å velge behandlingssted
- Du kan velge hvilken virksomhet som vurderer henvisningen din, og hvor helsehjelpen ytes.
- Valget gjelder bare virksomheter som har rett til å tildele rettigheter, eller som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.
- Du kan ikke velge behandlingsnivå.
- Valgretten kan begrenses ved tvungent psykisk helsevern og noen andre innleggelser.
§ 2-4. Rett til valg av behandlingssted
Paragrafen gir deg valgfrihet om hvor du får helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Du kan velge hvilken offentlig eller privat virksomhet som skal vurdere henvisningen din, men bare blant virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Har du rett til nødvendig helsehjelp, kan du også velge hvor hjelpen gis. Da er valget begrenset til virksomheter som et regionalt helseforetak eier eller har avtale med. Du kan derimot ikke velge behandlingsnivå.
Valgretten har unntak. For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern gjelder den ikke hvis et valg vil være uforsvarlig, eller i betydelig grad kan svekke formålet med det tvungne vernet. Det samme gjelder pasienter som er tatt inn på institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven. Også valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering kan begrenses når valget vil være uforsvarlig eller svekke formålet med behandlingen. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og gjennomføringen av valgretten.
Paragrafen bygger på § 2-2, som avgjør om du har rett til nødvendig helsehjelp og hva slags tjenester retten omfatter. Første ledd viser videre til § 2-2a, der du har rett til en vurdering av henvisningen innen 10 virkedager, og til å få fastsatt en tidsfrist og et tidspunkt for oppstart hvis du har rett til helsehjelp. Valget om hvilken virksomhet som skal vurdere henvisningen, kommer altså før denne vurderingen. § 2-2b og § 2-3 gir andre rettigheter i samme kapittel: hjelp ved fristbrudd og fornyet vurdering etter henvisning fra allmennlege.
Andre rettigheter i nærheten er § 2-4a om helsehjelp i utlandet, § 2-5 om individuell plan, § 2-5a om kontaktlege og § 2-5b om koordinator. Paragrafen § 2-5d, som har tittelen «Midlertidige unntak fra rettigheter», viser til denne paragrafen.
Eksempel: En pasient har fått en henvisning og har rett til nødvendig helsehjelp. Pasienten kan velge mellom flere virksomheter som har avtale med det regionale helseforetaket, men kan ikke selv bestemme behandlingsnivået.
- § 2-2Rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten
- § 2-2 aVurdering innen 10 virkedager, frist og informasjon
- § 2-2 bFristbrudd: rett til hjelp uten opphold
- § 2-3Rett til fornyet vurdering
- § 2-4 aDekning av utgifter til helsehjelp i utlandet