§ 2-4. Rett til å velge behandlingssted

Pasient- og brukerrettighetsloven·LOV-1999-07-02-63
Kort oppsummert
Lovteksten ordrett

§ 2-4. Rett til valg av behandlingssted

Pasienten har rett til å velge ved hvilken offentlig eller privat virksomhet henvisningen skal vurderes, jf. § 2-2 a. Pasienten kan bare velge virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter etter § 2-2.
Pasient som har rett til nødvendig helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten, jf. § 2-2 andre ledd, kan velge ved hvilken virksomhet helsehjelpen skal ytes. Pasientens rett til å velge etter første punktum omfatter kun virksomheter som eies av eller har avtale med et regionalt helseforetak.
Pasienten kan ikke velge behandlingsnivå.
For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern etter psykisk helsevernloven kapittel 3, gjelder ikke retten etter første og andre ledd dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med det tvungne vernet. Tilsvarende gjelder for pasienter som tas inn på institusjon med hjemmel i helse- og omsorgstjenesteloven §§ 10-2 og 10-3, dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad er egnet til å svekke formålet med inntaket. Retten etter første og andre ledd gjelder ikke valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering i spesialisthelsetjenesten dersom dette vil være uforsvarlig eller i betydelig grad egnet til å svekke formålet med behandlingen.
Departementet kan gi nærmere forskrifter om innholdet og gjennomføringen av valgretten etter bestemmelsen her.
Kilde: Lovdata — Pasient- og brukerrettighetsloven § 2-4
Hva betyr dette?

Paragrafen gir deg valgfrihet om hvor du får helsehjelp fra spesialisthelsetjenesten. Du kan velge hvilken offentlig eller privat virksomhet som skal vurdere henvisningen din, men bare blant virksomheter som har rett til å tildele pasient- og brukerrettigheter. Har du rett til nødvendig helsehjelp, kan du også velge hvor hjelpen gis. Da er valget begrenset til virksomheter som et regionalt helseforetak eier eller har avtale med. Du kan derimot ikke velge behandlingsnivå.

Valgretten har unntak. For pasienter under tvungen observasjon eller tvungent psykisk helsevern gjelder den ikke hvis et valg vil være uforsvarlig, eller i betydelig grad kan svekke formålet med det tvungne vernet. Det samme gjelder pasienter som er tatt inn på institusjon etter helse- og omsorgstjenesteloven. Også valg av senter for legemiddelassistert rehabilitering kan begrenses når valget vil være uforsvarlig eller svekke formålet med behandlingen. Departementet kan gi forskrifter om innholdet i og gjennomføringen av valgretten.

Paragrafen bygger på § 2-2, som avgjør om du har rett til nødvendig helsehjelp og hva slags tjenester retten omfatter. Første ledd viser videre til § 2-2a, der du har rett til en vurdering av henvisningen innen 10 virkedager, og til å få fastsatt en tidsfrist og et tidspunkt for oppstart hvis du har rett til helsehjelp. Valget om hvilken virksomhet som skal vurdere henvisningen, kommer altså før denne vurderingen. § 2-2b og § 2-3 gir andre rettigheter i samme kapittel: hjelp ved fristbrudd og fornyet vurdering etter henvisning fra allmennlege.

Andre rettigheter i nærheten er § 2-4a om helsehjelp i utlandet, § 2-5 om individuell plan, § 2-5a om kontaktlege og § 2-5b om koordinator. Paragrafen § 2-5d, som har tittelen «Midlertidige unntak fra rettigheter», viser til denne paragrafen.

Eksempel: En pasient har fått en henvisning og har rett til nødvendig helsehjelp. Pasienten kan velge mellom flere virksomheter som har avtale med det regionale helseforetaket, men kan ikke selv bestemme behandlingsnivået.

Relaterte paragrafer
Alle §§ i pasient- og brukerrettighetsloven →
Gratis vurdering av din sak