§ 4-3a. Pant i borettslagsandel registrert i grunnboken

Paragrafen åpner for at en borettslagsandel som er ført inn i grunnboken, kan stilles som sikkerhet for gjeld. En andel i et borettslag gir andelshaveren bruksrett til en bestemt bolig, og når andelen er tinglyst i grunnboken – det offentlige registeret for rettigheter i fast eiendom og liknende boligrettigheter – kan den behandles nesten som fast eiendom i pantesammenheng. Selve sikkerhetsretten blir bindende overfor andre enn avtalepartene først når den er registrert i grunnboken; det er dette som kalles rettsvern.

I praksis er dette den vanlige løsningen for borettslagsleiligheter der andelen er tinglyst, slik mange nyere borettslag er organisert. Tenk deg at noen låner penger i en bank for å kjøpe en slik leilighet: banken får pant i andelen som sikkerhet for lånet, og sikrer sin rett ved å registrere pantet i grunnboken, på samme måte som når banken tar pant i en enebolig. Uten denne registreringen ville banken risikert å tape sikkerheten dersom andelshaveren senere solgte boligen til noen andre eller fikk andre kreditorer med krav i den.

Bestemmelsen står i kapitlet om avtalepant i verdipapirer og andre formuesgoder, og er én av flere regler om hvilke boligrettigheter som kan pantsettes. Aksjer som ikke er registrert i en verdipapirsentral, reguleres av § 4-2a, mens medlemskap i et samvirkeforetak reguleres av § 4-2b. Gjelder boretten et adkomstdokument i stedet for en registrert andel, er det § 4-3 som gjelder, med en annen rettsvernsordning basert på melding til utleier eller selskap i stedet for registrering i grunnboken. Henvisningen til § 2-2 i lovteksten kobler paragrafen til reglene om hva et panteforhold i fast eiendom omfatter, siden en borettslagsandel som er registrert i grunnboken, rettslig sett behandles nær opp til fast eiendom.