§ 3-10. Pant i fiskeredskaper

§ 3-10 gir fiskere og andre som driver næring med fiske- eller fangstfartøy adgang til å pantsette redskaper og annet løsøre som brukes i virksomheten, uten at det regnes som tilbehør til selve fartøyet. Slikt utstyr - typisk garn, snurpenot, trål og lignende driftsmidler - kan altså belånes særskilt, atskilt fra fartøyet, som gjerne er pantsatt for seg. Rettsvernet oppnås ved tinglysing på eierens eller den bruksberettigedes blad i Løsøreregisteret, på samme måte som for driftstilbehør ellers.

Tredje ledd henter inn tre bestemmelser fra reglene om driftstilbehør: § 3-4 tredje og femte ledd, § 3-7 og § 3-8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Det betyr at panteretten - slik som for driftstilbehør etter § 3-4 - omfatter det pantsetteren til enhver tid eier av slikt utstyr, og at flere avdelinger kan pantsettes hver for seg dersom virksomheten er delt opp. Etter § 3-7 kan fiskeren skifte ut eller selge slikt utstyr så langt det skjer i tråd med forsvarlig drift og ikke svekker panthaverens sikkerhet vesentlig - men mister denne retten når panthaveren har varslet tvangsdekning. Etter § 3-8 tredje ledd får også en eventuell pantsettelse av selve panteretten rettsvern på tilsvarende måte.

Bestemmelsen står side om side med de øvrige særreglene om pant i driftsmidler som ikke er ordinært driftstilbehør: § 3-8 om motorvogner, anleggsmaskiner og jernbanemateriell, og § 3-9 om redskaper og besetning i landbruksnæring. Den henger også sammen med reglene om varelager i § 3-11 til § 3-13, som gjelder varene virksomheten produserer eller omsetter, i motsetning til selve driftsutstyret som § 3-10 gjelder.