§ 10 — Vilkår i ekspropriasjonsvedtaket

§ 10 handler om vilkår. Når det gis vedtak eller samtykke til ekspropriasjon, kan myndighetene sette betingelser. Disse betingelsene kan beskytte samfunnet, eieren eller andre rettighetshavere.

Dette er en praktisk viktig regel. Et ekspropriasjonsvedtak trenger ikke bare si ja eller nei. Det kan si ja, men på bestemte vilkår. Vilkårene kan gjøre inngrepet mindre belastende, mer presist eller mer forsvarlig.

Et vilkår kan for eksempel gjelde hvordan arbeidet skal utføres. Det kan si at adkomst skal opprettholdes. Det kan si at en vei skal flyttes før gammel vei stenges. Det kan si at gjerder skal settes opp. Det kan si at matjord skal tas vare på. Det kan si at drenering skal sikres. Det kan si at støytiltak skal gjennomføres. Det kan si at tiltaket må være ferdig innen en frist.

Første ledd sier at vilkår kan settes når de trengs av hensyn til samfunnet, eieren eller rettighetshaveren. Dette er bredt. Samfunnshensyn kan være sikkerhet, miljø, fremdrift, riktig bruk av arealet eller at formålet faktisk blir gjennomført. Hensyn til eier kan være å redusere skade og ulempe. Hensyn til rettighetshaver kan være å beskytte en veirett, bruksrett, adkomst eller annen rett som påvirkes.

Men første ledd setter også en grense. Det kan ikke kreves at oreigneren skal betale mer enn fullt vederlag til den som gir fra seg eiendom eller rett. Fullt vederlag betyr at den som rammes, skal ha det økonomiske oppgjøret loven gir krav på. Men vilkår kan ikke brukes til å gi mer enn dette som en ekstra straff eller bonus.

Andre ledd er mer spesielt. Det handler om tilfeller der vedtaket har et vilkår om at eiendommen eller retten skal brukes på en bestemt måte innen en bestemt frist. Hvis fristen oversittes, kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve at inngrepet gjøres om. På vanlig norsk: hvis eiendommen ble tatt til et bestemt formål, og den ikke brukes slik innen fristen, kan den tidligere eieren i noen tilfeller kreve den tilbake mot å betale tilbake vederlaget.

Dette er en viktig sikkerhet. Ekspropriasjon skal ikke brukes til å ta eiendom “for sikkerhets skyld” og så la den ligge ubrukt. Hvis myndighetene setter et vilkår om bruk innen en frist, og fristen ikke overholdes, kan den tidligere eieren få en rett til å reagere.

Men tilbakeføring er ikke gratis. Den opprinnelige eieren må legge fra seg vederlaget, altså betale tilbake oppgjøret, med unntak for ulempevederlag for tiden frem til eieren igjen kan råde over eiendommen. Hvis eiendommen har blitt mindre eller mer verdt i mellomtiden på grunn av det som er gjort, skal det gjøres fradrag eller tillegg. Beløpet fastsettes med skjønn hvis partene er uenige.

Kravet må sendes til departementet og inneholde nødvendige opplysninger. Det betyr at dette ikke er noe som skjer automatisk. Den tidligere eieren må fremme krav.

Tredje, fjerde og femte ledd gir staten en egen mulighet. I slike tilfeller kan staten gå inn i oreignarretten, altså overta ekspropriantens posisjon, med fortrinn foran den opprinnelige eieren. Staten kan gjøre dette selv om det ikke er satt frem krav etter andre ledd. Hvis staten vil bruke denne retten etter at krav er sendt inn, må den si fra innen 3 måneder. Når staten overtar, må den bruke eiendommen eller retten i samsvar med grunnlaget for ekspropriasjonen.

Kan jeg be om vilkår i ekspropriasjonsvedtaket?

Ja. Hvis du blir rammet av ekspropriasjon, bør du vurdere om det bør settes vilkår. § 10 gir myndighetene adgang til å sette vilkår av hensyn til deg som eier eller rettighetshaver.

Dette kan være svært nyttig. I mange saker er ikke det viktigste bare hvor mye penger du får. Det viktigste kan være hvordan inngrepet gjennomføres. Hvis dårlig gjennomføring ødelegger drenering, adkomst, gjerder eller drift, kan skaden bli langt større enn nødvendig.

Du kan be om konkrete vilkår. For eksempel:

Du kan be om at eksisterende adkomst skal holdes åpen helt til ny adkomst er klar. Du kan be om at anleggsarbeid ikke skal skje i en bestemt periode med beitedyr eller innhøsting. Du kan be om at matjord skal tas av, lagres riktig og legges tilbake. Du kan be om at gjerder skal reetableres før dyr slippes ut. Du kan be om at midlertidige skader på vei skal repareres. Du kan be om støyskjerming, sikring eller drenering.

Slike vilkår kan gjøre stor forskjell. Men de bør være konkrete. Ikke skriv bare “det må tas hensyn”. Skriv nøyaktig hvilket hensyn og hvordan det skal gjennomføres.

Hva hvis eiendommen ikke brukes til formålet?

Hvis det er satt vilkår om at eiendommen eller retten skal brukes på en bestemt måte innen en bestemt frist, og fristen oversittes, kan den opprinnelige eieren eller rettighetshaveren kreve at ekspropriasjonen gjøres om.

Dette gjelder ikke automatisk i alle saker. Det må være satt et slikt vilkår. Derfor er det viktig å tenke på dette før vedtaket gis. Hvis du er bekymret for at eiendommen blir tatt, men ikke faktisk brukt, bør du be om et vilkår om bruk innen en bestemt frist.

Eksempel: Kommunen eksproprierer grunn til ny barnehage. Vedtaket sier at grunnen skal brukes til barnehage innen fem år. Hvis kommunen ikke gjør det innen fristen, kan den tidligere eieren ha grunnlag for å kreve omgjøring etter § 10.

Men oppgjøret må håndteres. Den tidligere eieren må betale tilbake vederlaget, med justeringer. Hvis eiendommen har fått høyere eller lavere verdi på grunn av tiltak i mellomtiden, tas det hensyn til dette. Uenighet avgjøres ved skjønn.

Hva slags vilkår kan være aktuelle?

Hva skjer hvis vilkår brytes?

Det kommer an på vilkåret. Hvis vilkåret gjelder gjennomføring, kan brudd gi grunnlag for krav, klage, oppfølging eller erstatning. Hvis vilkåret gjelder bruk innen en frist, kan § 10 andre ledd gi den tidligere eieren eller rettighetshaveren mulighet til å kreve omgjøring.

Du bør dokumentere brudd. Ta bilder, lagre e-poster og skriv ned datoer. Hvis det er satt vilkår om matjord, drenering eller adkomst, må du kunne vise hva som faktisk skjedde.

Hvis saken gjelder frist for bruk av eiendommen, bør du finne vedtaket og lese ordlyden nøye. Står det faktisk en bestemt bruk og en bestemt frist? Når løp fristen fra? Hva er gjort på eiendommen? Er formålet oppfylt eller ikke?

Send deretter et skriftlig krav med nødvendige opplysninger.

15

Les utkastet eller vedtaket nøye. Se om det allerede er satt vilkår. Hvis ikke, vurder hvilke vilkår du trenger.

Lag en konkret liste. Skriv ikke bare “ta hensyn til jordet”. Skriv “matjord skal tas av i full dybde, lagres separat og legges tilbake etter endt arbeid”.

Be om frister der det er viktig. Hvis eiendommen tas til et bestemt formål, vurder å be om vilkår om at den skal brukes til formålet innen en bestemt frist.

Be om vilkår for midlertidig bruk. Mange skader skjer under anleggsperioden, ikke bare etterpå.

Følg opp vilkårene. Når arbeidet starter, sjekk at de faktisk følges.

Hvis et vilkår brytes, meld fra skriftlig med en gang.