§ 3-4. Opplæring i og på norsk tegnspråk i grunnskolen

Paragrafen gir elever med hørselshemming rett til opplæring i og på norsk tegnspråk. Foreldrene velger om barnet skal ha slik opplæring. Elever fra 8. til 10. trinn bestemmer selv. Dette er et tilbud eleven kan velge, ikke en plikt.

To praktiske regler gjelder for organiseringen. Har ikke skolen lærere som kan undervise i norsk tegnspråk, kan opplæringen gis på en annen skole. Det gir kommunen en utvei når kompetansen mangler, og kommunen kan avgjøre hvilken skole det blir. Kommunen skal også tilby deler av opplæringen i et tegnspråklig miljø hvis det trengs for at opplæringen skal være faglig forsvarlig.

Paragrafen er en av flere språkrettigheter i kapitlet. Samisk står i § 3-2, kvensk eller finsk i § 3-3, og særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål i § 3-6. Elever som får opplæring etter denne paragrafen, kan omfattes av en forskrift fra departementet om fritak fra ett av skriftspråkene, slik § 3-1 åpner for. Rettighetene for blinde og sterkt svaksynte elever, som gjelder punktskrift, står i § 3-5.

Innføringsopplæring etter § 3-7 er en annen ordning. Den gjelder elever som har budd kort tid i Norge og har fått vedtak om særskilt språkopplæring. Skyss er regulert i § 4-1, som bruker avstand fra hjemmet til skolen som hovedkriterium: mer enn to kilometer på 1. trinn og mer enn fire kilometer på 2. til 10. trinn.

Eksempel: En elev på 9. trinn har hørselshemming og vil ha opplæring i norsk tegnspråk. Eleven bestemmer selv om han eller hun vil ha det. Har skolen ingen lærer med tegnspråkkompetanse, kan kommunen gi opplæringen på en annen skole.