§ 3-1. Bokmål og nynorsk i grunnskolen: hovedmål og valgrett

Opplæringslova·LOV-2023-06-09-30

Kort oppsummert

Alle elever skal lære både bokmål og nynorsk.
På 1. til 7. trinn følger hovedmålet kommunens vedtak, mens foreldrene velger målform for læremidlene.
Fra 8. trinn velger eleven selv.
Nok elever kan kreve egen gruppe med annet hovedmål.

Lovteksten ordrett

§ 3-1. Bokmål og nynorsk for elevane i grunnskolen

Elevane skal ha opplæring i bokmål og nynorsk. Departementet kan gi forskrift om fritak frå opplæring i eitt av skriftspråka for elevar som får opplæring etter §§ 3-2, 3-3, 3-4 eller 3-6.

Elevar på 1. til 7. trinn skal i det skriftlege arbeidet bruke det skriftspråket som kommunen har vedtatt som hovudmål for skolen. Foreldra til elevane vel om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk. Elevar på 8. til 10. trinn vel sjølve om dei skal bruke bokmål eller nynorsk som hovudmål, og om læremidla skal vere på bokmål eller nynorsk.

Når minst ti elevar på eitt av trinna 1 til 10 i ein kommune ønskjer eit anna skriftspråk som hovudmål enn det som er vedtatt for skolen, har dei rett til å bruke og å få opplæring på dette skriftspråket i ei særskild gruppe. Går ti eller fleire av desse elevane på den same skolen, har dei rett til å få opplæringa der. Er elevane spreidde på fleire skolar i kommunen, avgjer kommunen kva skole dei skal få opplæringa på. Retten til å få opplæring i ei særskild gruppe står ved lag så lenge det er minst seks elevar att i gruppa.

Dersom skolestrukturen i kommunen gjer at elevar må overførast til ein skole med eit anna hovudmål enn elevane hadde på 1. til 4. trinn, har dei rett til å bruke og å få opplæring på det hovudmålet dei hadde. Dei har rett til opplæring i faget norsk i ei særskild gruppe, same kor mange dei er.

Kilde: Lovdata — Opplæringslova § 3-1

Hva betyr dette?

Paragrafen sørger for at alle grunnskoleelever lærer både bokmål og nynorsk. Den regulerer også hvilket av skriftspråkene som er hovedmål, altså det eleven bruker i det skriftlige arbeidet. Departementet kan gi forskrift om at elever slipper opplæring i det ene skriftspråket hvis de har rett til samisk, kvensk eller finsk, norsk teiknspråk eller særskilt språkopplæring.

Hvem som velger, avhenger av alderen. På 1. til 7. trinn bruker elevene det hovedmålet kommunen har vedtatt for skolen. Foreldrene bestemmer om læremidlene skal være på bokmål eller nynorsk. Fra 8. til 10. trinn velger elevene selv både hovedmål og målform for læremidlene.

Kommunens vedtak er ikke siste ord. Ønsker mange nok elever et annet hovedmål, har de rett til egen gruppe. Kravet er ti elever på samme trinn i kommunen. Bor ti eller flere av dem på samme skole, får de opplæringen der. Er de spredt, velger kommunen skole. Retten består så lenge minst seks elever er igjen i gruppen.

Endrer kommunen skolestrukturen slik at elever må bytte til en skole med et annet hovedmål enn de hadde på 1. til 4. trinn, kan de beholde hovedmålet sitt. I faget norsk har de da rett til egen gruppe uansett hvor få de er.

Fritaksadgangen henger sammen med språkrettene i nabobestemmelsene. Det gjelder samisk (§ 3-2), kvensk eller finsk (§ 3-3), norsk teiknspråk (§ 3-4) og særskilt språkopplæring for elever med annet morsmål (§ 3-6).

Eksempel: Kommunen har vedtatt nynorsk som hovedmål. Foreldrene til en elev på 2. trinn vil heller ha bokmål som hovedmål. Eleven får ikke automatisk bytte. Retten til egen gruppe kommer først når nok elever på samme trinn ønsker det. Foreldrene kan likevel velge bokmål for læremidlene.

Relaterte paragrafer

Alle §§ i opplæringslova →