§ 29-4. Plikt til å oppfylle statlige vedtak som er kjent ugyldige

Paragrafen handler om hva som skjer når staten har gitt en part rett til en tjeneste etter opplæringslova, og kommunen eller fylkeskommunen er uenig. Selv om kommunen går til søksmål og får vedtaket kjent ugyldig, må den likevel gjennomføre det. Regelen gjør at parten ikke mister tjenesten fordi kommunen vinner fram i retten.

Adgangen til å gå til søksmål står i tvisteloven § 1-4a. Der kan en kommune eller fylkeskommune saksøke staten om gyldigheten av et statlig organs avgjørelse, for eksempel når et klageorgan opphever eller endrer kommunens vedtak etter klage. Søksmålet må reises innen seks måneder. Kommunen kan også kreve erstatning fra staten, men bare hvis avgjørelsen blir kjent ugyldig.

Andre setning i paragrafen setter en grense for hva som kan skje etterpå. Et slikt vedtak kan bare omgjøres til skade for den private parten etter forvaltningsloven § 35 første ledd bokstav c, altså hvis vedtaket må anses ugyldig. I tillegg må parten, eller noen som handlet på partens vegne, ha gitt uriktige opplysninger eller holdt tilbake opplysninger. Det gjelder bare hvis det skjedde med vilje eller ved grov uaktsomhet (svært uforsiktig opptreden).

Paragrafen hører sammen med § 29-2: statsforvalteren kan føre tilsyn med at kommunene følger plikten i § 29-4. Klageregelen i § 29-1 sier at departementet er klageinstans for enkeltvedtak etter opplæringslova. Denne paragrafen gjelder vedtak fra statlige organer, altså saker der en statlig instans har avgjort spørsmålet. Paragraf 29-3 om forsøk er et annet unntak fra vanlige regler, men gjelder noe helt annet.

Eksempel: Et statlig organ har vedtatt at en part har rett til en tjeneste etter opplæringslova. Kommunen går til søksmål, og retten kommer til at vedtaket er ugyldig. Kommunen må likevel gjennomføre vedtaket til parten.