§ 31. Utsetting uten særskilt tillatelse

§ 31 er unntaket fra hovedregelen om at utsetting av fremmede organismer krever egen tillatelse. Fire grupper er nevnt: organismer som allerede er innført med tillatelse og der utsetting var tenkt fra starten, norske treslag, planter i private hager, parker og andre dyrkede områder - forutsatt at de neppe sprer seg utenfor stedet og ikke truer det biologiske mangfoldet - og biologiske plantevernmidler som har fått egen utsettingstillatelse etter et annet regelverk. Felles for alle unntakene er at aktsomhetsplikten fortsatt må overholdes; unntaket fritar bare for søknadsplikten, ikke for ansvaret.

Kongen kan i forskrift utvide listen ved å bestemme at flere typer organismer kan settes ut uten egen tillatelse, dersom utsettingen ikke kan ventes å skade det biologiske mangfoldet. En slik forskrift kan kreve melding i stedet for tillatelse, og adgangen kan begrenses til bestemte områder, slik at ordningen ikke blir like vid over hele landet. Utsetting etter § 31 kan likevel ikke skje i strid med et eventuelt forbud som er fastsatt for bestemte organismer, bortsett fra når det gjelder norske treslag, som er unntatt fra den begrensningen.

§ 31 hører hjemme mellom hovedregelen om utsetting og omsetning og reglene om innførsel og aktsomhet: den gir bare mening fordi hovedregelen ellers ville krevd tillatelse for det samme. Aktsomhetsplikten i naboparagrafen er selve vilkåret for at unntaket skal gjelde, og innførselsreglene avgjør om organismen lovlig kunne hentes til Norge i utgangspunktet. Forholdet til andre lover presiserer at unntaket fra tillatelsesplikten etter naturmangfoldloven ikke fritar for tillatelser som kreves etter annet regelverk. Brudd på grensene for det tillatelsesfrie unntaket kan utløse overtredelsesgebyr eller straff.