§ 29. Innførsel av levende organismer

Paragrafen fastsetter hovedregelen for innførsel av levende dyr og planter til Norge: den som vil hente inn organismer som lever eller kan overleve, må ha tillatelse fra myndigheten etter naturmangfoldloven. Skal organismene slippes ut i naturen, må søknaden vise hvilke virkninger utsettingen kan få for det biologiske mangfoldet. Kongen kan gi forskrift om selve søknadsprosessen og vilkårene for tillatelse, om at bestemte dyr eller planter kan innføres uten tillatelse mot at det gis melding, og om forbud mot å innføre bestemte organismer der det trengs for å hindre skade på naturmangfoldet. Siste ledd åpner for at vanlige landplanter og enkelte husdyr kan innføres uten tillatelse, med mindre forskrift sier noe annet, og det samme gjelder biologiske plantevernmidler som allerede er godkjent etter en annen lov.

Tillatelsen etter paragrafen henger sammen med aktsomhetsplikten i § 28: den som setter ut organismer i naturen, skal opptre varsomt og prøve å hindre uheldige følger. Ordningen er dermed todelt i praksis - først en kontroll ved selve innførselen til landet, og deretter et ansvar for hvordan organismen håndteres etterpå. Innførsel kan også kreve tillatelse etter en annen lov, og myndighetene skal da sørge for at søknadene behandles samordnet, slik at søkeren slipper motstridende krav.

Reglene i § 31 bygger videre på § 29: har en organisme fått innførselstillatelse med sikte på utsetting, kan den i noen tilfeller slippes ut uten enda en tillatelse, så lenge aktsomhetsplikten i § 28 følges. Paragrafen må også ses i sammenheng med § 30 om utsetting og omsetning av organismer som ikke finnes naturlig i Norge, som er en egen tillatelsesordning for selve utsettingen, atskilt fra innførselen til landet. Brudd på innførselsreglene kan følges opp med overtredelsesgebyr etter § 74 eller straff etter § 75.