§ 30. Tillatelse til utsetting og omsetning av fremmede organismer
- § 30 krever tillatelse for å sette ut fremmede organismer og planter i norsk natur, med unntak for stedegen stamme.
- Søknad om utsetting må vise virkninger for biologisk mangfold, og tillatelse kan ikke gis ved fare for vesentlig skade.
- Kongen kan i forskrift utvide eller forby utsetting og omsetning av bestemte organismer.
- Reglene henger sammen med aktsomhetsplikten, innførselsreglene og unntaket for utsetting uten særskilt tillatelse.
§ 30. Utsetting og omsetning
- organismer av arter og underarter som ikke finnes naturlig i Norge, herunder utenlandske treslag,
- vilt av arter, underarter eller bestander som ikke fra før finnes naturlig i distriktet,
- organismer, unntatt stedegen stamme, i sjø eller vassdrag, herunder kunstige dammer, med mindre det foreligger tillatelse etter lov 17. juni 2005 nr. 79 om akvakultur (akvakulturloven). Utsetting av stedegen stamme til kultiveringsformål krever tillatelse etter lakse- og innlandsfiskloven.
§ 30 er hovedregelen for å sette ut fremmede organismer i norsk natur: ingen kan gjøre det uten tillatelse fra myndighetene, med mindre det finnes et eget unntak i loven. Forbudet gjelder både utenlandske treslag, vilt som ikke fra før finnes naturlig i distriktet, og andre organismer som slippes ut i sjø eller vassdrag - med unntak for stedegen stamme, altså individer som opprinnelig hører hjemme på stedet. Er det tale om akvakultur, kreves i tillegg tillatelse etter et eget regelverk for oppdrett, og utsetting av stedegen fiskestamme til kultivering krever tillatelse etter regelverket for laks og innlandsfisk.
Kongen kan gi forskrift som utvider eller innskrenker tillatelseskravet - blant annet ved å kreve tillatelse også for organismer som ikke fra før finnes naturlig på stedet, bortsett fra planter i private hager, eller ved å forby utsetting og omsetning av bestemte organismer helt. Søker noen om tillatelse til utsetting, må søknaden vise hvilke virkninger utsettingen kan ha for det biologiske mangfoldet, og tillatelse skal ikke gis dersom det er grunn til å tro at utsettingen vil få vesentlige uheldige følger. På den måten fungerer § 30 som en sikkerhetsmekanisme før en fremmed organisme slippes løs, ved at det biologiske mangfoldet vurderes før - ikke etter - at organismen er ute i naturen.
§ 30 må ses i sammenheng med aktsomhetsplikten, som gjelder uansett om det er gitt tillatelse eller ikke, og med innførselsreglene, som styrer om organismen i det hele tatt kan hentes til Norge. Regelen om utsetting uten særskilt tillatelse er selve unntaket fra § 30: den åpner for at visse organismer - blant annet norske treslag og planter i hager og parkanlegg - kan settes ut uten egen tillatelse, nettopp fordi § 30 ellers ville krevd det. Forholdet til andre lover innebærer at en tillatelse etter naturmangfoldloven ikke fritar for tillatelser som kreves andre steder, og brudd på § 30 kan også utløse overtredelsesgebyr.