§ 7-7. Taushetsplikt om geologiske opplysninger

§ 7-7 verner om geologiske opplysninger som er sendt inn til myndighetene. Alle som utfører tjeneste eller arbeid for Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard, eller for andre offentlige organer, har plikt til å hindre at slik informasjon fra rapporteringen etter §§ 7-1 og 7-2 blir gjort kjent for andre uten at den som har rapportert, samtykker. Denne beskyttelsen er likevel ikke evigvarende: den faller bort når rettighetshaveren ikke lenger har verken undersøkelsesrett eller utvinningsrett i det aktuelle området. Loven åpner dessuten for at direktoratet kan dele geologisk informasjon med Norges geologiske undersøkelse, uten at det kommer i konflikt med taushetsplikten.

Bestemmelsen har praktisk betydning fordi selskaper som undersøker mulige forekomster, ofte investerer mye i å kartlegge hvor drivverdige mineraler kan finnes. Blir slike funn kjent for konkurrenter mens undersøkelsesretten fortsatt løper, kan verdien av arbeidet forsvinne. Derfor må saksbehandlere i direktoratet og andre forvaltningsorganer holde geologiske detaljer fra rapportene unna offentligheten så lenge rettighetshaveren har rettigheter i området. Har rettighetene falt bort, for eksempel fordi undersøkelsesretten er utløpt eller ikke fornyet, kan opplysningene isteden bli tilgjengelige for andre. Direktoratet kan uansett dele informasjonen internt med Norges geologiske undersøkelse, som bygger opp den nasjonale kunnskapen om geologien i Norge.

Taushetsplikten kobler seg direkte til de to første rapporteringspliktene i kapittelet. § 7-1 pålegger rapportering av geofysiske og andre målinger av grunnen, mens § 7-2 gjelder rapportering fra undersøkelsestillatelser, utvinningsrett og prøveuttak. Det er nettopp opplysningene som strømmer inn gjennom disse to bestemmelsene, som § 7-7 er ment å skjerme, mens den øvrige rapporteringen om selve driften i § 7-3 og senere ledd ikke er omfattet på samme måte.