§ 7-3. Rapportering fra drift av mineraluttak

§ 7-3 pålegger løpende rapportering fra alle som driver et mineraluttak, enten uttaket er meldepliktig etter § 6-1 eller krever driftskonsesjon tildelt etter § 6-3. Rapporteringen skal skje hvert år, og gir direktoratet informasjon om hvordan driften faktisk utvikler seg fra år til år. Når driften tar slutt, eller når selve driftskonsesjonen opphører, må tiltakshaveren i tillegg sende en egen sluttrapport til direktoratet innen tre måneder. Denne sluttrapporten skal gi direktoratet nok grunnlag til å kontrollere at avslutningen har skjedd i tråd med driftsplanen og de øvrige kravene som gjelder. Direktoratet kan også kreve et representativt utvalg av prøvematerialet vederlagsfritt, og kan forlenge fristen med inntil seks måneder dersom det finnes særlige grunner til det. Den samme sluttrapporteringsplikten gjelder når konsesjonen faller bort etter § 6-8.

I praksis er dette den rapporteringen som gir direktoratet det beste bildet av selve driftsfasen, i motsetning til rapportering fra undersøkelser tidligere i prosessen. Et driftsselskap må hvert år oppsummere hva som er tatt ut, mens et selskap som bare driver et mindre, meldepliktig uttak, har den samme årlige plikten uten å måtte ha driftskonsesjon. Når uttaket avsluttes, eller konsesjonen faller bort fordi driften har stått lenge stille, må virksomheten dokumentere at området er etterlatt slik driftsplanen forutsatte, før saken kan avsluttes fra direktoratets side.

§ 7-3 må sees i sammenheng med de andre rapporteringspliktene i kapittel 7: § 7-1 dekker målinger av grunnen, og § 7-2 dekker undersøkelser før driften starter. Materialet og opplysningene som rapporteres inn etter alle disse bestemmelsene, skal for øvrig oppbevares forsvarlig av tiltakshaveren selv, slik § 7-8 krever.