§ 5-6. Når utvinningsrett til statens mineraler opphører
- Utvinningsrett opphører ved manglende driftskonsesjonssøknad innen ti år.
- Uten krav om driftskonsesjon opphører retten etter ti år uten drift.
- Faller driftskonsesjonen bort, opphører retten ett år senere.
- Ved avslag løper retten videre i minst 30 dager, og fristene kan forlenges etter § 5-7.
§ 5-6. Opphør av utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller
- utvinningen faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 ikke er sendt til Direktoratet for mineralforvaltning med Bergmesteren for Svalbard innen ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt
- utvinningen ikke faller inn under lovens krav om driftskonsesjon og det er gått mer enn ti år fra den dagen utvinningsretten ble gitt, uten at drift er satt i gang
- det har gått ett år fra driftskonsesjonen falt bort.
§ 5-6 fastsetter når en utvinningsrett til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller faller bort. Kreves det driftskonsesjon for utvinningen, opphører retten dersom søknad om driftskonsesjon etter § 6-3 ikke er sendt inn innen ti år fra retten ble gitt. Trengs det ikke driftskonsesjon, opphører retten i stedet hvis det er gått mer enn ti år uten at driften har startet. En tredje opphørsgrunn gjelder når driftskonsesjonen selv faller bort: da opphører utvinningsretten ett år senere. Fristene for de to første grunnene kan forlenges etter § 5-7, normalt med inntil ti år av gangen.
Får tiltakshaveren avslag på søknaden om driftskonsesjon, eller på en søknad om forlengelse, opphører ikke utvinningsretten umiddelbart - den løper videre i minst 30 dager etter avslaget, slik at tiltakshaveren får noe tid til å områ seg. Kommer en søknad om forlengelse inn for sent, blir den ikke behandlet i det hele tatt, og fristen løper da ut som normalt. I praksis betyr dette at tiltakshaveren må planlegge driftskonsesjonssøknaden i god tid, siden en forsinket søknad kan koste hele utvinningsretten. Gjelder driftskonsesjonssøknaden bare deler av utvinningsområdet, beholder tiltakshaveren likevel retten til resten av området helt til fristen, eventuelt en forlenget frist, faktisk løper ut.
Reglene om opphør henger tett sammen med forlengelsesadgangen i § 5-7 og med kravene til driftskonsesjon i § 6-3, som avgjør om og når driftskonsesjonsplikten inntrer for den enkelte utvinningsretten. Uten en driftskonsesjon i tide, eller en fristforlengelse, faller altså hele grunnlaget for retten til å utvinne mineralene bort.