§ 5-4. Samordnet utvinning av mineralforekomster

§ 5-4 gir direktoratet hjemmel til å kreve samordnet utvinning når flere har rett til ulike deler av samme mineralforekomst. Har forskjellige rettighetshavere fått rett til hver sin del av forekomsten, og det klart er mer fornuftig - av hensyn til ressursforvaltningen, kostnadene eller miljøet - å drive utvinningen samlet i stedet for hver for seg, kan direktoratet pålegge rettighetshaverne å utarbeide en felles plan for hvordan utvinningen skal samordnes. Samme adgang gjelder der det er klart mest rasjonelt å samordne utvinningen av flere ulike mineralforekomster, ikke bare deler av én og samme forekomst.

Bestemmelsen tar sikte på situasjoner der en forekomst strekker seg over flere rettighetsområder, slik at separat drift ville gitt dårligere ressursutnyttelse eller unødvendige merkostnader og miljøbelastning. Tenk deg at to ulike tiltakshavere har fått hver sin utvinningsrett til hver sin del av samme forekomst: driver de hver for seg, kan det bli unødvendig mange inngrep i terrenget og dårligere utnyttelse av mineralet som helhet. Direktoratet kan da gripe inn og pålegge de to å samarbeide om en felles driftsplan, i stedet for å la dem drive uavhengig av hverandre på hver sin kant av forekomsten.

Pålegget om samordnet utvinning forutsetter at det allerede finnes en utvinningsrett hos flere aktører - enten til grunneiers mineraler etter § 5-1, eller til statens mineraler, industrimineraler og lette metaller etter § 5-2. Samordningsplikten kommer i tillegg til, og påvirker ikke i seg selv, hvem som har fått hvilken rett; den regulerer bare hvordan utvinningen praktisk skal gjennomføres når rettighetene overlapper.