§ 5. Definisjoner: forbruker, næringsdrivende, ytelse, handelspraksis og garanti
Lovteksten ordrett
§ 5. Definisjoner
I denne lov menes med
- forbruker: en fysisk person som ikke hovedsakelig handler som ledd i næringsvirksomhet,
- næringsdrivende: en fysisk eller juridisk person som utøver næringsvirksomhet, og enhver som handler i vedkommendes navn eller på vedkommendes vegne,
- ytelse: vare, tjeneste, fast eiendom, rettigheter og forpliktelser,
- handelspraksis: enhver handling, utelatelse, atferd eller framstilling, kommersiell kommunikasjon, herunder reklame og markedsføring, fra en næringsdrivendes side, som er direkte knyttet til å fremme salget av, selge eller levere en ytelse til forbrukerne,
- garanti: enhver forpliktelse som den næringsdrivende har påtatt seg overfor forbrukeren i forbindelse med omsetning av varer, tjenester eller andre ytelser som gir forbrukeren rettigheter i tillegg til rettighetene forbrukeren ellers har.
Hva betyr dette?
Paragrafen forklarer fem sentrale ord som resten av loven bygger på. Forbruker er et menneske som ikke først og fremst opptrer i næringsvirksomhet. Næringsdrivende er enkeltpersoner og selskaper som driver næring, og alle som handler i deres navn. Ytelse dekker varer, tjenester, fast eiendom, rettigheter og forpliktelser. Handelspraksis (markedsføring, salg og levering fra en næringsdrivende) omfatter både handlinger og utelatelser. Garanti er et løfte fra den næringsdrivende som gir forbrukeren mer enn de vanlige rettighetene. Definisjonene brukes gjennom loven, som etter § 1 gjelder markedsføring og avtalevilkår i forbrukerforhold.