§ 9-1 a. Restriksjonsområder i luftrommet
- Departementet gir forskrifter om restriksjonsområder og andre begrensninger i luftrommet.
- Ved akutte militære situasjoner kan den militære luftfartsmyndigheten opprette slike områder selv.
- Ansvarlig for lufttrafikktjenester skal på forhånd orienteres og konsulteres.
- Luftfartsmyndigheten skal straks ha skriftlig varsel.
§ 9-1 a. Restriksjonsområder og andre begrensninger
Paragrafen handler om restriksjonsområder, altså deler av luftrommet der flyging er begrenset. Departementet skal gi forskrifter om slike områder og om andre begrensninger. Formålet er å hindre sammenstøt og andre ulykker i luften, og å ta vare på viktige samfunnsinteresser.
Andre ledd gir den militære luftfartsmyndigheten en egen adgang. Ved akutte eller uavklarte militære situasjoner kan den selv opprette restriksjonsområder i luftrommet. Før den gjør det, skal den som er ansvarlig for lufttrafikktjenestene (tjenestene som veileder og styrer flytrafikken) være orientert og konsultert. Ordningen er dermed en snarvei for hastesituasjoner, men med en plikt til å involvere dem som styrer trafikken.
Luftfartsmyndigheten skal umiddelbart få skriftlig varsel når et restriksjonsområde er opprettet etter andre ledd. Varselet skal altså komme uten opphold og på skrift.
Paragrafen hører sammen med § 9-1, som gir departementet forskriftsmyndighet om lufttrafikk og operative forhold, og § 9-2 om flygeveier. Overtredelse av forskrifter etter §§ 9-1, 9-1a og 9-2 er behandlet i § 14-13. Paragrafen om overtredelsesgebyr, § 13a-5, viser også hit. Videre gir § 9-3 myndigheten adgang til å pålegge et luftfartøy å lande, og § 9-4 regulerer føring av krigsmateriell.
Eksempel: Det oppstår en akutt militær situasjon. Den militære luftfartsmyndigheten oppretter et restriksjonsområde. Den ansvarlige for lufttrafikktjenestene er først orientert og konsultert, og luftfartsmyndigheten får umiddelbart skriftlig varsel.