§ 9-4. Krigsmateriell, annen last og kamera i luftfartøy

Paragrafen styrer hva som kan tas med om bord i et luftfartøy. Første ledd forbyr å føre krigsmateriell (militært utstyr) i luftfartøy uten tillatelse fra departementet. Hva som regnes som krigsmateriell, fastsettes i forskrift, og departementet kan også gjøre unntak fra forbudet. Andre ledd gir departementet adgang til å forby eller regulere transport av annen last, dersom offentlig orden eller sikkerhet tilsier det. Tredje ledd gjelder kameraer: departementet kan forby dem om bord, eller sette regler for å ha dem med og bruke dem.

Loven legger selve grensene i departementets hender. Bare hovedregelen om krigsmateriell er et direkte forbud, og den er koblet til krav om tillatelse. Den som skal frakte slikt materiell, må derfor søke på forhånd. Eksempel: en operatør vil ta med utstyr som faller inn under forskriftens definisjon av krigsmateriell. Uten tillatelse er transporten ikke lovlig. For annen last og for fotoutstyr må man lete i forskriftene, siden departementet der kan ha satt forbud eller vilkår.

Nabobestemmelsen § 9-1 er en bred forskriftsfullmakt om hva som må følges for å unngå ulykker, støy og andre operative forhold, og § 9-1a gjelder restriksjonsområder i luftrommet. § 9-3 lar myndighetene pålegge et luftfartøy å lande når offentlig orden eller sikkerhet krever det, og § 9-8 gir myndigheten rett til å undersøke luftfartøyer og kontrollere dokumentene. Flere av bestemmelsene handler dermed om sikkerhet og kontroll. Overtredelse av § 9-4 har fått en egen bestemmelse i § 14-15, og § 13a-5 om overtredelsesgebyr viser også til paragrafen.