§ 7-29. Sertifisering av tjenestegjørende på landingsplasser og luftfartsanlegg

Paragrafen gjelder personell på bakken. Det er de som gjør tjeneste på landingsplasser og andre luftfartsanlegg, eller i andre stillinger utenfor luftfartøy som har betydning for sikkerheten i luftfarten. Departementet fastsetter hvilke vilkår disse må oppfylle, og gir regler om sertifikat for slik tjeneste.

Departementet kan bestemme at de tjenestegjørende snarest må melde fra til luftfartsmyndigheten om forhold som kan ha betydning for om de fortsatt oppfyller vilkårene. Ved henvisning gjelder også § 5-8 annet ledd. Den sier at sertifikatinnehaveren når som helst må la seg undersøke og teste, hvis luftfartsmyndigheten finner det påkrevd. Et konstruert eksempel: En tjenestegjørende får et helseproblem som kan påvirke sikkerheten. Er meldeplikt innført, må vedkommende melde fra så snart som mulig, og myndigheten kan kreve undersøkelse.

Til slutt gir departementet regler om suspensjon og tilbakekall av slike sertifikater. Suspensjon betyr at sertifikatet settes ut av kraft midlertidig. Paragrafen overlater med det både vilkår, meldeplikt og reaksjoner til departementet, og loven selv gir bare rammen.

Sammenhengen med nabobestemmelsene går på to kanter. Paragrafen står blant reglene om landingsplasser og luftfartsanlegg. § 7-25 gir hjemmel for kontroll av personer og gods og for vandelskrav til dem som utfører oppgaver på slike anlegg. §§ 7-26 og 7-27 handler om avgifter, og § 7-28 om utenlandske luftfartøyers adgang til landingsplass. Den andre kanten er ordningen for sertifikater i luftfarten ellers, der § 5-8 pålegger sertifikatinnehaveren å melde fra om forhold som kan ha betydning for vilkårene. En annen paragraf, § 13a-5, med overskriften «Overtredelsesgebyr», viser til denne paragrafen.