§ 3-31. Rettsvern i konkurs og tvangsakkord

Paragrafen svarer på et praktisk spørsmål: hva hjelper en rettighet i et fly hvis eieren går konkurs? Svaret er at en frivillig stiftet rett, for eksempel en pant, bare er beskyttet i konkursen hvis den er ført i dagboken senest dagen før konkursen ble åpnet. Rettigheter som kom senere, eller ikke ble registrert i tide, står svakt overfor konkursboet (boet som samler eierens eiendeler for å dekke kreditorene).

Det er et unntak for enkelte typer erverv. Rettserverv som § 3-27 nevner i tredje, fjerde og femte ledd, har rettsvern i konkurs uansett om og når de er dagbokført. Det gjelder for eksempel rett som utledes fra den forrige eieren, og heftelser som er overført fra utenlandsk register. Et eksempel: en långiver lar sikkerheten sin stå uregistrert til eieren går konkurs. Da nytter det ikke å registrere etterpå, med mindre unntaket i § 3-27 passer.

Andre og tredje ledd gjelder forhandling om tvangsakkord (en ordning der kreditorene tvinges til å godta en avtale om delvis oppgjør). Har det vært åpnet slik forhandling under en gjeldsforhandling som gikk umiddelbart forut, må retten være dagbokført senest dagen før åpningen av akkordforhandlingen. Loven viser her til reglene i lov om fordringshavernes dekningsrett. Har gjeldsnemnda samtykket til at retten ble stiftet, er rettsvernet overfor konkursboet ikke avhengig av registrering. Også for rettsvern ved tvangsakkord må retten være dagbokført senest dagen før forhandlingen åpnes, og samme unntak gjelder.

Opptrinn etter § 3-29 og gjenopplåning etter § 3-30 må ses i lys av hvilke rettigheter som har bestått. Bestemmelsen om foreldelse av rettsvern, § 3-34, og om sletting av heftelser, § 3-35, beskriver hva som skjer med heftelser over tid.