§ 3-35. Sletting av heftelser i luftfartøyregisteret
- En heftelse slettes når det er dokumentert at den har opphørt, eller når den berettigede samtykker.
- Ved omsetningsgjeldsbrev kreves dokumentet og kvittering eller samtykke, ellers kan en kunngjøring med to måneders frist brukes.
- Åpenbart opphørte heftelser slettes av registreringsmyndigheten selv.
§ 3-35. Slettelse av heftelser
Paragrafen sier når og hvordan en heftelse (for eksempel en panterett) tas ut av luftfartøyregisteret. Hovedregelen er at heftelsen slettes når det er dokumentert at den er borte, eller når den som har retten, har sagt ja til sletting.
Pantobligasjoner som er omsetningsgjeldsbrev har strengere krav. Selve dokumentet må leveres inn sammen med en kvittering eller et samtykke. Er det umulig eller uforholdsmessig vanskelig å få tak i dem, og det er sannsynliggjort at heftelsen er borte, kan hjemmelshaveren kreve at registreringsmyndigheten kunngjør en oppfordring til mulige rettighetshavere. De har to måneder på seg til å melde seg. Melder ingen seg, slettes heftelsen.
Når en heftelse har falt bort fordi fartøyet er solgt etter reglene om tvangsfullbyrdelse eller i en konkurs, slettes den når et skjøte som viser dette, blir registrert. Kravet om kvittering eller samtykke gjelder da ikke. Det samme gjelder hvis fartøyet er solgt på tvangssalg i utlandet, forutsatt at salget er bindende for rettighetshaveren etter norske regler om forholdet mellom norsk og utenlandsk rett. Pantheftelser som er falt bort ved tvangsakkord, slettes når en stadfestelseskjennelse etter konkursloven blir registrert.
Loven har også regler om eldre og åpenbart opphørte heftelser. En heftelse som er over ti år gammel, kan slettes etter kunngjøring av en oppfordring til rettighetshavere hvis det er sannsynliggjort at den er opphørt. Åpenbart opphørte heftelser skal myndigheten slette av eget tiltak. Samme plikt gjelder når fristene i § 3-34 har ført til at virkningen av registreringen er borte.
Ved uriktig sletting gjelder reglene i § 3-32 tilsvarende. Utgangspunktet i § 3-32 er at et dokument som er ført inn feil, likevel kan gjøres gjeldende mot senere registrerte erverv. En dom kan likevel bestemme at et senere registrert erverv går foran, men da må flere vilkår være oppfylt, blant annet at erververen var i god tro.